Îles de la Madeleine


Îles de la Madeleine (engelsk: Magdalen Islands) er ei øygruppe i Saint Laurent-bukta (Saint Lawrence-bukta) i Canada. Øygruppa tilhører provinsen Québec, selv om den geografisk ligger nærmere Prince Edward Island, Nova Scotia og Newfoundland. Øyene har også samme tidssone som naboprovinsene, 1 time før resten av provinsen Québec.

Øygruppa er preget av lave sanddyner og laguner, og har en rik fauna av sjøpattedyr og sjøfugl. 94 % av befolkningen er fransktalende, mens 6 % er engelsktalende.

Innhold

Navn


Øygruppa skrives på fransk Îles de la Madeleine, etter jentenavnet Madeleine, altså Madeleine-øyene. Navnet på den største kommunen er derimot Îles-de-la-Madeleine, ifølge fransk ortografi. På engelsk heter øyene Magdalen Islands, som er en engelsk tilpasning.

Siden øyene er nokså ukjente i Norge, finnes det ingen allmenngyldig akseptert norsk tilpasning. På tysk snakker man om «die Madeleinen», så Madeleinene hadde muligens vært en god tilpasning.

Geografi


Øygruppa befinner seg omtrent midt i Saint Laurent-bukta, med Gaspé-halvøya i Québec i vest, Cape Breton Island (Nova Scotia) i øst, Prince Edward Island i sør og Newfoundland i nord.

Opprinnelig var øyene skogkledde, og en omfattende skogplanting har sørget for at omtrent 25 % av arealet igjen er skogkledd. Sanddynelandskapet gjør at det finnes omtrent 300 km med sandstrender på øyene. Sør i øyriket er det to øyer som er svært ulike hverandre; Île du Havre Aubert er den største og den mest skogkledde, og er bebodd av fransktalende. Den lille Île de'Entrée, bebodd av engelsktalende, er derimot ikke skogkledd, bortsett fra en liten lund, og domineres av åser, hvorav Big Hill er den største. I motsetning til de andre øyene bindes ikke L'Entrée sammen med de andre med sanddyner.

Følgende øyer henger sammen med to bruer og fire lange sanddyner:

Øyer som ikke henger sammen med sanddyner er:

samt flere holmer og skjær.

Øyene er delt i to kommuner, nemlig Îles-de-la-Madeleine, som omfatter de fleste øyene og det meste av befolkningen, og den nyopprettede kommunen Grosse-Île. Kommunene er en del av den administrative regionen Gaspésie-Îles-de-la-Madeleine.

Øyene bruker Atlantisk tid (Atlantic Time), UTC-5, mens resten av Québec bruker Eastern Time, UTC-6.

Øyene er også kjent som en skipskirkegård, og ikke mindre enn 713 skip har forlist ved øyene. Det siste skipet som forliste ved øyene, var Nadine som gikk ned 16. desember 1990 få kilometer ut i havet. Hovedårsaken til alle skipsforlisene er vanskelig farvann kombinert med hyppige stormer fra Atlanterhavet.

Geologi


Øygruppa ligger på gammel havbunn fra den tida alle kontinentene hang sammen, det såkalte Pangea-kontinentet. Havet lå nær ekvator, og da landet steg opp av havet, oppsto det et tykt saltlag. Oppå saltlaget ligger det sedimenter av vulkansk stein. Trykket fra sedimentene har fått saltlaget til å stige opp i saltformasjoner, søyler eller kuler. Det finnes flere store saltstøtter i området, og det finnes også et brudd for veisalt på øyene.

Øyene er også preget av sanddyner, og disse blir stabilisert av marehalm. Kystene er også preget av bratte skrenter hvor man kan se de ulike geologiske lagene.

Befolkning


Totalbefolkninga er på nær 13 000 mennesker. Den største etniske gruppa er akadierne, som utgjør 85 %. Akadiere er fransktalende fra atlanterhavskysten i Canada, og de regner seg som ulike les québecois, de fransktalende i Québec. De øvrige 15% er québecois, irske, skotske eller engelske, mange av dem stammer fra skipsforlis gjennom tidene. 94% har fransk som morsmål, mens 6% snakker engelsk. De engelsktalende er konsentrert i tre lokalsamfunn, nemlig Grosse-Île, Old Harry og Île de l'Entrée. Det engelsktalende samfunnet begynte å gå tilbake etter 2. verdenskrig, særlig på Entrée-øya.

Landsbyer


Innbyggerne bor i 11 lokalsamfunn, eller som man sier her, rundt 11 kirketårn:

Historie


Øyene Îles de la Madeleine ble opprinnelig kalt Menagoesenog av micmacfolket, noe som betyr øyer pisket av vinden. Micmacfolket var årvisst innom øyene på jakt, som del av sine nomadiske vandringer. Fra før 1600 ble øyene besøkt av europeiske sel- og hvalrossjegere, men fikk fast bosetting først på slutten av 1700-tallet.

Kronologisk oversikt

[1]

• I 1789, som følge av den franske revolusjonen, kom nye akadiske familier fra de franske øyene Saint-Pierre og Miquelon. De slo seg ned på flere av øyene, og først nå fikk øyene et solid befolkningsgrunnlag.

.

Økonomi


De akadiske innbyggerne har tradisjonelt levd av jordbruk og fiske, og spesielt har hummerfisket vært viktig. Nedgangen i fisket har imidlertid fremmet reiselivet som næringsvei, noe som spesielt skjøt fart på 1990-tallet. Saltutvinning og seljakt er også viktig, det siste skjer særlig i mars når selene kaster ungene på havisen. Det er spesielt store konsentrasjoner av grønlandssel og klappmys i havet rundt øyene.

Fiske og havbruk

Îles de la Madeleine har gjennomlevd en ressurskrise de siste årene, særlig etter at det ble innført fiskestopp på torsk. Også andre fiskeslag har sviktet; makrellen følger kaldere havstrømmer og befinner seg lenger nord enn før. Ueren, som tidligere ble foredlet i store kvanta, er nesten ikke å se. Også silda er langt sjeldnere å se. Andre fiskeslag i området er kveite, smørflyndre, gapeflyndre, blåkveite, steinbit, hyse, brugde og ål. Hummerfisket er viktig, det samme gjelder krabbefisket, begge er etterspurte på markedene og gir god avkastning.

Reiseliv

Øyene har en unik beliggenhet midt i Saint Laurent-bukta, og byr på både et unikt landskap formet av bølger og vind, og en særpreget kulturarv.

Turistaktivitetene er konsentrert om havet, og bading, dykking, brettseiling, kitesurf, paragliding og utflukt med gummibåt er populært. På land kan man drive med ridning og golf. Kjøkkenet på øyene er preget av gode lokale råvarer som fisk, ost og kjøttvarer, og det finnes flere interessante museer Musée de la Mer .

I sommersesongen finner det sted flere festivaler, slik som sandslottfestivalen, eventyrfestivalen og kortfilmfestivalen Tourisme Îles-de-la-Madeleine .

Miljø og miljøvern


Øyene er under et stadig press fra vind og strøm, noe som gjør dem utsatte for erosjon. Klimaendringene forsterker dette, og påvirker også issituasjonen. Mindre is påvirker også selkoloniene som kaster på isen rundt øyene.

Vann er et annet problemområde. Avløpsvannet blir ikke tilstrekkelig renset, noe som forurenser miljøet rundt øyene. Ferskvannskildene er få, og derfor er rent drikkevann et problem, fordi ferskvannsreservoarene lett blir forurenset av sjøvann. Øyene ligger langs skipsleia mot Québec, Montréal og det indre av det nordamerikanske kontinentet. Dermed er de utsatt for oljeutslipp. Oljeutslippene skader spesielt sjøfuglene, da oljen oppløser fuglenes beskyttende fettlag, og de dør av kulde.

Kraftforsyning


Øyene forsynes med oljefyrt varmekraft fra Hydro-Québecs anlegg, og husene varmes opp av olje. Siden øyene har store vindressurser, står det flere vindmøller rundt på øyene. Imidlertid har man ikke foreløpig igangsatt en sammenhengende vindkraftproduksjon.

Pattedyr


Flere selarter finnes rundt øyene. Vanligst er steinkobbe, mens grønlandssel og klappmyss er arter som kommer ned fra Arktis i stort antall om vinteren for å kaste. Hvalarter som gulflankedelfin og finnhval er også vanlige rundt øyene.

I sammenligning er landdyrsfaunaen fattig. Rødrev, skogmus, brunrotte og markmus er de viktigste. Alt tyder på at det også finnes prærieulv, i alle fall på Île du Havre Aubert. Ekorn ble innført på slutten av 1970-tallet, og siden det er få rovdyr, trives arten bra på øyene. Amerikaharen levde opprinnelig på øyene, men ble senere utryddet. Et prosjekt for utsetting av hare har gitt resultater på en av øyene. Rømt mink lever også på noen av øyene.

Fugleliv


Mer enn 300 fuglearter har vært sett ved Îles de la Madeleine, mens omtrent 200 blir observert årlig. Blant hekkefuglene er det mest sjøfugl og vadefugl, men også rovfugler og spurvefugler.

Havsule, krykkje, hegre, skarv, lomvi, lunde og alke er rikelig representert. Truede fuglearter er blant annet piplo (Charadrius melodus). Fuglekoloniene kan ikke besøkes i perioden 1. mai til 15. august.

Referanser


  1. ^ Condensé à partir de Îles-de-la-Madeleine, 1793-1993, Deux siècles d'Histoire, de Chantal Naud, Les Éditions Vignaud 1993, C.P. 1169, Étang-du-Nord, Îles-de-la-Madeleine, QC. Voir le site de Michel Miousse

Eksterne lenker











Kategorier: Øyer i Canada | Øygrupper i Nord-Amerika | Québecs geografi




Dato: 19.07.2021 02:55:14 CEST

Kilde: Wikipedia (Forfattere [Historie])    Lizenz: CC-BY-SA-3.0

Endringer: Alle bilder og de fleste designelementer som er relatert til disse, ble fjernet. Noen ikoner ble erstattet av FontAwesome-Icons. Noen maler ble fjernet (som "artikkel trenger utvidelse) eller tilordnet (som" hatnotes "). CSS-klasser ble enten fjernet eller harmonisert.
Wikipedia-spesifikke koblinger som ikke fører til en artikkel eller kategori (som "Røde lenker", "koblinger til redigeringssiden", "koblinger til portaler") ble fjernet. Hver ekstern lenke har et ekstra FontAwesome-Icon. Ved siden av noen små endringer i design, ble media-container, kart, navigasjonsbokser, talte versjoner og Geo-mikroformater fjernet.

Vær oppmerksom på: Fordi det gitte innholdet automatisk blir hentet fra Wikipedia på det gitte tidspunktet, var og er det ikke mulig å kontrollere den manuelt. Derfor garanterer ikke linkfang.org nøyaktigheten og virkeligheten av det anskaffede innholdet. Hvis det er en informasjon som er feil for øyeblikket eller har en unøyaktig visning, må du gjerne kontakt oss: e-post.
Se også: Om oss & Personvern.