Aksjeselskap


Et aksjeselskap (AS) er et selskap hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser. Et aksjeselskap har en innbetalt aksjekapital fordelt på antall aksjer i selskapet. For norske aksjeselskap må denne være på minst 30 000 kroner. Eierne har ikke noe personlig ansvar for selskapets gjeld ut over den aksjekapital som eierne har skutt inn. Selskapets øverste organ er generalforsamlingen, hvor aksjonærene har stemmerett vektet etter andelen av aksjene de eier (selskapsvedtektene kan spesifisere enkelte aksjer som stemmerettsløse, såkalte «B-aksjer»).

Et aksjeselskap ledes av et styre som velges av generalforsamlingen. Styret tilsetter daglig leder, i mange tilfeller kalt administrerende direktør, og holder oversikt over selskapets økonomi.

Innhold

Bakgrunn for aksjeselskapsformen


Før reguleringen av aksjeselskap, var selskapets gjeld og forpliktelser også eiernes personlige gjeld og forpliktelser. Dette medførte at det var en stor risiko ved å overlate ledelsen av selskapet til eksterne (profesjonelle) ledere, fordi eierne da ville ha en ubegrenset gjeld hvis selskapet gikk konkurs.

Dette la en sterk demper på investeringer og selskapsetableringer, og førte til at de fleste selskaper ble drevet som små familieeide foretak. Aksjeselskapsformen muliggjorde profesjonell (ansatt) ledelse og spredt eierskap som ikke var enekontrollert av enkeltfamilier. Økonomihistorikere (som for eksempel Alfred D. Chandler) har hevdet at organisatoriske oppfinnelser som aksjeselskapet var like viktig for industrialiseringen som tekniske oppfinnelser.

Norge


Utdypende artikkel: Aksjeselskap (Norge)

Aksjeselskapformens utvikling i Norge

Partrederiet var en populær finansieringsmetode under veksten i handelsflåten på 1800-tallet. Denne selskapsfinansieringsformen hadde klare likheter med den senere aksjeselskapsformen, i og med at et stort antall selskapsdeltakere kunne skyte inn henholdsvis (finans-)kapital, arbeidskraft eller råmaterialer for å bygge og utruste skip, og få avkastning i henhold til innskudd. I 1910 var det 1600 aksjeselskaper i Norge, mot 350 i 1891.[10]

Skillet AS / ASA

Aksjelovene av 1910 og 1976 hadde operert med samme regler for store og små selskaper. Mange europeiske land hadde tidlig etablert et skille mellom selskaper med liten aksjespredning og selskaper som omsatte eierandelene mot allmennheten på børs. I 1997 ble det innarbeidet et EU-direktiv som etablerte et skille mellom aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper.

Et aksjeselskap skal ha en minimum aksjekapital på 30 000 kroner som skal være fordelt likt på én eller flere aksjer.

Et allmennaksjeselskap (forkortet ASA) er en betegnelse beregnet på aksjeselskaper med mange aksjeeiere. I et allmennaksjeselskap kan aksjer tegnes av eller selges til en ubestemt krets – allmennheten. Et allmennaksjeselskap må ha en aksjekapital på minimum 1 million kroner, et styre på minst tre medlemmer og én daglig leder. Blant styremedlemmene i allmennaksjeselskaper stiftet etter 1. januar 2006 skal det være et minimumsantall av hvert kjønn tilnærmet 40 prosent. Allmennaksjeselskaper som er stiftet før 1. januar 2006 får to år på seg før de må oppfylle kravene til kjønnsrepresentasjon.

I Norge kan allmennaksjeselskap noteresOslo Børs. Det er opp til selskapet selv å søke om å bli tatt opp til notering på Oslo Børs, men selskapet må oppfylle gjeldende krav som blant annet omfatter antall eiere, antall aksjer og størrelse. Et selskap ønsker som regel å noteres på børsen for å få tilgang til et større marked for aksjen og enklere tilgang til kapital ved en emisjon.

Oversikt

Aksjeselskap Allmennaksjeselskap
Aksjespredning tilpasset selskaper med liten aksjespredning (få eiere) tilpasset selskaper med stor aksjespredning (stort antall eiere)
Hensyn ivaretar aksjonærenes ønske om fleksibilitet i organiseringen av selskapet ivaretar investorenes interesse om likebehandling og kapitalbeskyttelse
Minimum aksjekapital 30 000 kr 1 000 000 kr
Børsnotering kan ikke børsnoteres kan børsnoteres
Emisjon kun rettet emisjon også emisjon mot allmennheten
Aksjer registrert i verdipapirregister kan være i verdipapirregister må være registeret i verdipapirregister
Aksjeklasser Vedtektene kan regulere aksjeklasser fritt maksimalt 50% stemmerettsløse aksjer "B-aksjer"
Aksjenes omsettlighet aksjene kan ikke omsettes med mindre vedtektene åpner for det aksjene kan omsettes fritt med mindre vedtektene hindrer det

Ideelt aksjeselskap


I et ideelt aksjeselskap er målet om profitt satt til side til fordel for et annet formål. Eierne kan ikke ta utbytte, men selskapet reguleres allikevel av aksjeloven.

Andre land


Mange land har tilsvarende selskapsformer, for eksempel:

Referanser


  1. ^ Morck, Randall; Yeung, Bernard: Agency Problems and the Fate of Capitalism. (Cambridge, MA: National Bureau of Economic Research, Working Paper No. 16490, Issued in October 2010)
  2. ^ Funnell, Warwick; Robertson, Jeffrey: Accounting by the First Public Company: The Pursuit of Supremacy. (Routledge, 2013, ISBN 0415716179)
  3. ^ Steensgaard, Niels (1982), 'The Dutch East India Company as an Institutional Innovation,'; in Maurice Aymard (ed.), Dutch Capitalism and World Capitalism / Capitalisme hollandais et capitalisme mondial (Studies in Modern Capitalism / Etudes sur le capitalisme moderne), pp. 235–257
  4. ^ Hawley, James P.; Williams, Andrew T.: The Rise of Fiduciary Capitalism: How Institutional Investors Can Make Corporate America More Democratic. (University of Pennsylvania Press, 2000, ISBN 9780812235630), p. 44
  5. ^ Ferguson, Niall (2002). Empire: The Rise and Demise of the British World Order and the Lessons for Global Power, p. 15.
  6. ^ Smith, B. Mark (2003). A History of the Global Stock Market: From Ancient Rome to Silicon Valley. (University of Chicago Press, ISBN 9780226764047), p. 17
  7. ^ Von Nordenflycht, Andrew (2011), 'The Great Expropriation: Interpreting the Innovation of “Permanent Capital” at the Dutch East India Company,'; in Origins of Shareholder Advocacy, edited by Jonathan G.S. Koppell. (Palgrave Macmillan, 2011), pp. 89–98
  8. ^ Clarke, Thomas; Branson, Douglas (2012). The SAGE Handbook of Corporate Governance (Sage Handbooks). (SAGE Publications Ltd., ISBN 9781412929806), p. 431
  9. ^ Vasu, Rajkamal (November 19, 2017). The Transition to Locked-In Capital in the First Corporations: Venture Capital Financing in Early Modern Europe Arkivert 5. april 2018 hos Wayback Machine.. (Kellogg School of Management, Northwestern University)
  10. ^ Jostein Nerbøvik: Norsk historie 1860-1914 s. ISBN 978-82-521-5548-8

Eksterne lenker












Kategorier: Selskapsformer




Dato: 25.05.2022 07:24:36 CEST

Kilde: Wikipedia (Forfattere [Historie])    Lizenz: CC-BY-SA-3.0

Endringer: Alle bilder og de fleste designelementer som er relatert til disse, ble fjernet. Noen ikoner ble erstattet av FontAwesome-Icons. Noen maler ble fjernet (som "artikkel trenger utvidelse) eller tilordnet (som" hatnotes "). CSS-klasser ble enten fjernet eller harmonisert.
Wikipedia-spesifikke koblinger som ikke fører til en artikkel eller kategori (som "Røde lenker", "koblinger til redigeringssiden", "koblinger til portaler") ble fjernet. Hver ekstern lenke har et ekstra FontAwesome-Icon. Ved siden av noen små endringer i design, ble media-container, kart, navigasjonsbokser, talte versjoner og Geo-mikroformater fjernet.

Vær oppmerksom på: Fordi det gitte innholdet automatisk blir hentet fra Wikipedia på det gitte tidspunktet, var og er det ikke mulig å kontrollere den manuelt. Derfor garanterer ikke linkfang.org nøyaktigheten og virkeligheten av det anskaffede innholdet. Hvis det er en informasjon som er feil for øyeblikket eller har en unøyaktig visning, må du gjerne kontakt oss: e-post.
Se også: Om oss & Personvern.