Dovrebanen


Dovrebanen
Info
TypeJernbane
UtgangsstasjonEidsvoll
EndestasjonTrondheim S
Antall stasjoner55
Drift
Åpnetmellom 1864 og 1921
EierBane NOR
Operatør(er)SJ Norge, Vy, CargoNet
MaterielltyperType 73, Type 74, El 18, El 16, El 14, CE 119 og Rc
Teknisk
Kjørestrøm16 kV AC, fullført 1970
Lengde492 km
Største stigningø 19 ‰ (Nypan–Heimdal)
Broer328
Tunneler42
Planoverganger315

Dovrebanen er jernbanestrekningen mellom Eidsvoll og Trondheim over Dombås. Dovrebanen betegnet opprinnelig bare strekningen mellom Dombås og Støren, som ble åpnet 17. september 1921 under dramatiske omstendigheter (se Nidareid-ulykken). Den regnes for å være av de mest trafikkerte og lønnsomme banestrekningene i jernbanens rutenett.[1][2] Hele strekningen betjenes av linje 21 som går mellom Oslo og Trondheim, denne linjen blir derfor ofte kalt Dovrebanen. Den sørligste delen av banen inngår i det såkalte InterCity-triangelet rundt Oslo.

Innhold

Historie


Allerede ved anleggsstart for Hovedbanen ble det i et leserinnlegg i Morgenbladet lagt frem et forslag om å føre jernbanen videre gjennom Gudbrandsdalen og over Dovre til Trondheim. Dette ble raskt avfeid som helt utenkelig. Ved planleggingen av stambanen mellom sør og nord ble forslaget igjen tatt opp.

Viktige årstall

Byggingen av det som til slutt ble Dovrebanen gikk over 70 år. Noen av merkeårene:

Fremtid


Bane NOR planlegger å bygge ut Dovrebanen fra enkeltspor til dobbeltspor mellom Eidsvoll og Hamar, 60 km. Deler av strekningen er under bygging (2020). Dette vil gi en langt høyere kapasitet på strekningen og korte ned reisetiden med en halvtime.

I første omgang er delstrekningen på ca. 17 km, fra Langset (like etter Minnesund) og frem til Kleverud (eller Kleiverud i en del kart, 8 km sør for Tangen) ferdig utbygd. På denne strekningen er det tett samlokalisering mellom ny E6, eksisterende jernbane og ny jernbane, og derfor ble bane og vei bygget samtidig. Jernbaneverket og Statens vegvesen samorganiserte seg i Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. Fellesprosjektet varslet reguleringsstart for strekningen Minnesund-Espa i april 2009, etter at traseen for strekningen Eidsvoll-Sørli ble avgjort av Miljøverndepartementet 24. februar 2009. Dovrebanen fikk med dette prosjektet tre nye tunneler: Molykkjatunnelen (620 m), Morstuatunnelen (190 m) og Ulvintunnelen (3,8 km).[4]

Det var byggestart for dobbeltsporet Minnesund-Kleverud i våren 2012, mens en del forberedende arbeider for å klargjøre kabler og adkomster til sporet skjedde i 2011. Parsellen åpnet for trafikk i begynnelsen av desember 2015.

Selv om det er regulert for dobbeltspor gjennom Espa samtidig med parsellen Minnesund-Kleverud, tilhører egentlig Espa-parsellen Kleverud-Steinsrud (ca. 13 km). I tillegg til en 3 km lang tunnel gjennom Espa (Hestnestunnelen), inkluderer parsellen også ny bro over Tangenbukta og ny Tangen stasjon. Strekningen er planlagt bygget i tidsrommet 2017/18-2023.

Eidsvoll-Langset (Minnesund) (ca. 7 km) er planlagt bygget samtidig med Kleverud-Steinsrud, og inkluderer ny bro over Vorma ved Minnesund. Samtidig som denne parsellen bygges ut, er det planlagt å utvide til dobbeltspor på Gardermobanen sør for Eidsvoll stasjon ned til Venjar, som ble bygget ut med enkeltspor på 1990-tallet.

Fra Sørli til Brumunddal er det igangsatt arbeid med kommunedelplan. Denne er planlagt vedtatt mot slutten av 2016, da trasevalg gjennom Hamar skal foreligge. Det er store uenigheter i Hamar hvorvidt Dovrebanen i hovedsak skal følge dagens trase gjennom Hamar, eller om den skal legges i helt ny korridor. I henhold til Nasjonal transportplan for 2014–2023 skal strekningen fra Sørli til Hamar være utbygd til dobbeltspor innen utgangen av 2024.

Videre er det fra politisk hold en ambisjon om å videreføre dobbeltsporet fra Hamar til Lillehammer innen 2030.

I Trøndelag er det skissert mulig linjeomlegging mellom Søberg sør for Melhus og Heimdal i forbindelse med bygging av ny godsterminal for Trondheims-regionen. Ved å legge Dovrebanen i tunnel under Vassfjellet vil man oppnå bedre stigningsforhold, kombinert med bedre horisontalkurvatur på denne strekningen, som vil redusere reisetiden, og øke fleksibiliteten på strekningen, da dagens linje gjennom Melhus opprettholdes for lokaltog-trafikk. En slik utbygging vil muligens øke behovet for utbygging av dobbeltspor mellom Heimdal og Marienborg, samt ombygging av signalanlegg og annen teknisk infrastruktur for å utnytte de to eksisterende sporene mellom Marienborg og Trondheim S til dobbeltsporet trafikk.

I forbindelse med anlegging av dobbelspor mellom Hamar og Eidsvoll bygger Bane NOR fra 2019 ny jernbanebro over Minnesund, Minnevika jernbanebru, litt sør for den gamle Minnesund jernbanebru og i rettere linje.[5][6]

Linjekart


Se Trondhjem–Størenbanen for detaljert historikk mellom Trondheim og Støren.

Tegnforklaring
Vis S Trøndelag, O Oppland, E Hedmark, A Akershus
Vis B bruer, ja T tunneler under 300 m nei
Vis H historikk, nei V veier, nei D driftsanlegg nei
Pir II
Pir I
Brattøra containerterminal Meråkerbanen fra Hell
Brattøra containerterminal Meråkerbanen fra Hell
Meråkerbanen fra Hell
552,87 km Trondheim (1881) 5,1 moh.
552,87 km Trondheim (1881) 5,1 moh.
552,53 km Ravnkloløpet (31 m)
Fagervika
551,79 km Skansenbrua (52 m, 1918)
551,79 km Skansenbrua (52 m, 1918)
Ilsviklinja (1884-1995)
551,67 km Skansen (1893) overgang til Gråkallbanen 5,0 moh.
551,67 km Skansen (1893) overgang til Gråkallbanen 5,0 moh.
Sandgatasporet
Møllehaugen (90 m)
551,37 km Nidareid (120 m)
551,37 km Nidareid (120 m)
Steinberget (611 m)
Steinbergsporet (nedlagt 1997)
550,76 km
549,95 km Marienborg (1917)
549,95 km Marienborg (1917)
Stavne-Leangenbanen
549,24 km Stavne (1908)
548,93 km
Fv6656 Osloveien
548,82 km Stavne blokkpost
548,16 km Hoem (91 m)
Til Gamle Trondhjem–Størenbanen (1884-1919)
546,44 km Selsbakk (1890) 66,7 moh.
545,65 km Selsbakk (116 m) 66,7 moh.
545,44 km Leirelva (25 m)
545,39 km Buenget (1919)
544,50 km Romolslia (1972)
Fv6650 Bjørndalsbrua
544,11 km Kolstad blokkpost
543,61 km Kolstad (1918)
542,97 km Rosten (1927)
Fv6682 Bjørndalen
Gamle Trondhjem-Størenbanen (1864-1919, nedlagt og fjernet)
541,41 km Heimdal (1864) 143,5 moh.
Heggstad (1928-1987)
539,23 km Heggstad (1928-1987)
Heggstadmoen
Fv6608 Røddeveien
537,11 km Nypan (1864)
535,68 km Kvammen (1928-1987)
Fv6608 Åsveien
534,63 km Leirli (1929)
Fv6608 Åsveien
532,08 km Melhus (1864)
Industrispor
Fv6606 Gimseveien
531,42 km Melhus skysstasjon (1993) 24,4 moh.
Fv6612 Hølondveien
530,40 km Melhus pleiehjem (1929)
530,13 km Melhus kirke (1931)
Fv6612 Melhusveien
528,77 km Søberg (1921)
Industrispor
526,73 km Skjerdingstad (1929)
524,95 km Kvål (1921) 50,3 moh.
524,77 km Kvål blokkpost
522,16 km Nyhus (1929)
Fv6600 Nyhusveien
Lersvegen
520,48 km Ler (1864) 26,3 moh.
519,14 km Møsta (1929)
517,61 km Helgemo (1932, blokkpost)
517,00 km Løhre (1929)
Lundesokna bru (60 m)
514,78 km Lundamo (1864) 34,3 moh.
Fv6582 Grinniveien
512,67 km Horg (1929, blokkpost)
509,87 km Gulfoss (1929-1993)
509,76 km Gulfoss Gaula (72 m)
508,97 km Gulfoss tunnel (701 m)
Fv6492 Tømmesdalsveien
507,89 km Hovin (1864) 54,8 moh.
Krogstad (1929, blokkpost)
505,29 km Krogstadlykkja (1935)
503,67 km Haga bru (1929)
Fv6558 Haga bru
501,20 km Støren (1864) 66,0 moh.
Endestasjon for Trondhjem–Størenbanen
Rørosbanen
Fv6558 Svartøya
499,70 km Snuruhagan (1951-1987)
499,10 km Basmoen (1993)
498,40 km Soknes (1929-1966)
496,53 km Storløkken (1929-1966)
496,00 km Sagflåt (263 m)
495,24 km Øyen (108 m)
495,00 km Øyen (1930-1966)
493,60 km Skjærli blokkpost
Fv6574
491,93 km Snøan (1921-1971) 213 moh.
488,44 km Bordal (1929-1966)
Fv6574
486,40 km Soknedal (1921) 299 moh.
484,70 km Fossum (1929-1966)
482,10 km Bjørset bru (1929)
482,06 km Ila (25 m)
479,90 km Løkli (1929-1966)
477,34 km Garli (1921) 398 moh.
473,90 km Valøkken (1929-1966)
469,90 km Tovlia (1929-1966)
466,35 km Berkåk (1921) 450,6 moh.
463,68 km Børsletta (1946-1966)
461,07 km Ea (42 m)
458,71 km Styggedal (135 m)
457,97 km Toset nordre (30 m)
456,57 km Toset søndre (126 m)
455,60 km Ulsberg (29 m)
455,17 km Ulsberg (1921) 439 moh.
Østerdalsveien
452,27 km Orkla bru (84 m)
451,44 km Orkla (763 m)
450,80 km Granholtet (1929-1951)
449,92 km
Markøya pukkverk
448,30 km Innsetveien (1929-1966)
Fv6510 Seierdalsveien
446,40 km Gisna (1929-1966)
444,37 km Byna (20 m)
441,35 km Fagerhaug (1921) 540 moh.
435,40 km Myrplassen (1934-1966)
433,40 km Rønningen (1929-1951)
432,30 km Garå (1934-1966)
429,28 km Oppdal (1921) 544,9 moh.
424,31 km Hevle (1951-1966)
421,78 km Driva (1921-1971) 590 moh.
420,90 km Holan bru (Vinstra, 21 m)
418,59 km Driva blokkpost
417,99 km Kolstad nordre (61 m)
417,96 km Kolstad søndre (15 m)
Dovrevegen
415,94 km Engan (1921-1971) 620 moh.
410,84 km Kleivan (516 m)
407,12 km Drivstua (1921) 690,7 moh.
405,71 km Driva (27 m)
404,19 km Øylia (237 m)
403,41 km Klemma nordre (225 m)
403,09 km Klemma søndre (72 m)
401,72 km Stølan (106 m)
399,33 km Hestekrubben (1 441 m)
392,82 km Grimsdal (43 m)
397,48 km Nystugubekk (432 m)
395,88 km Høgsnyta (1 004 m)
394,85 km Gammelhullet (116 m)
393,23 km Kongsvoll (1921) 886,5 moh.
387,53 km Svone (21 m)
TrøndelagOppland
382,74 km Banens høyeste punkt 1024,4 moh.
381,74 km Hjerkinn (1921) 1017,0 moh.
Geitberget (159 m)
372,42 km Vålåsjø (1921) 943 moh.
371,14 km Vålåsjø blokkpost
361,65 km Fokstua (1921) 952 moh.
352,40 km Gardsenden blokkpost
Grønbogen (vendetunnel, 738 m)
Dombås (144 m)
Raumabanen fra Åndalsnes
343,04 km Dombås (1913) 659,3 moh.
Gråberg (202 m)
Hjelle (15 m)
Hjelle Fv2656 Øverbygdsvegen
336,90 km Skeievoll (1944)
337,33 km Skeievoll blokkpost
Skeievoll (1937)
Lindsø (1937)
Einbugå (1937)
Fv2656 Stasjonsvegen
330,82 km Dovre (1913) 485,3 moh.
Tallerås (1937)
Tallerås bru Lågen (52 m)
Gudbrandsdalsvegen (47,3 m)
Statshaug (1937)
321,83 km Brennhaug (1913) 449,3 moh.
Rosten (1937)
317,15 km Rosten (1944)
315,83 km Rosten blokkpost
Rosten øvre (87 m)
Rosten midtre (161 m)
Rosten nedre (137 m)
Laurgård (1937)
Fv2620 Rustvegen
308,92 km Sel (1913) 312,3 moh.
307,27 km Sel (1994)
Fv2614 Skottbrua
Holeløkken (1937)
Hole Fv2614 Kyrkjevegen
302,99 km Myra blokkpost
Kleivimellom
297,24 km Otta (1897) 287,7 moh.
Ottadalsvegen
Otta (103 m)
Breden (1937)
291,59 km Sandbu (1914)
291,50 km Sandbu blokkpost
Storrusten (1937)
Lågen (97 m)
286,35 km Sjoa (1896)
257 Heidalsvegen
Moen (1937)
Øybrekka (1937)
Kjørum (1937)
Kjørem bru
Brubakken
Veikleåa (21 m)
Fv2598 Industrivegen
276,57 km Kvam (1896) 253,0 moh.
271,33 km Brekka (1937, blokkpost)
Fv2596 Nedregata
255 Vinstragata
266,50 km Vinstra (1896) 241,4 moh.
Vinstra kraftlag, Sandvoll
Lågen
Solbrå (1937)
sidespor, nedlagt og fjernet
260,00 km Harpefoss (1896)
Fv2584 Gålåvegen
259,36 km Fron (1967)
sidespor
Fron jernbanebru
Fv2588 Meierivegen
256,61 km Sør-Fron (1914)
256 Hundorpgeilen
252,46 km Hundorp (1896)
248,63 km Frya (1926)
246,60 km Frya blokkpost
Frya (28 m)
Furuheim (1937)
sidespor til Frya industriområde
242,55 km Ringebu (1896) 197,1 moh.
Våla (31 m)
Fv2532 Randklevsvegen
Lågen (173,5 m)
Randklev II (90 m)
Randklev I (58 m)
237,74 km Randklev blokkpost
Ringebu pukkverk
Strande (1937)
235,39 km Kvitfjell (1992)
232,19 km Fåvang (1896)
Fv2532 Stasjonsvegen
Årnes (1937)
224,15 km Losna (1896)
Botterud (1937, blokkpost)
214,35 km Tretten (1894)
254 Musdalsvegen
Flagstad (1937)
Lindløkka (1937)
208,08 km Nordli blokkpost
Sæther (1937)
203,21 km Øyer (1894)
Fv2532 Rabbevegen
Rybakken (1937)
Fv2532 Hunderfossvegen
Hafjell (1994)
198,26 km Hunderfossen (1986)
Sidespor
Lågen (162 m)
196,82 km Hunder (1894, blokkpost)
Andersstua (1937)
Smedstua (1937)
191,68 km Fåberg (1894)
Fv2532 Brunlaugbakken
Fåberg omformerstasjon
Sundgården (1937)
Fv2522
Storhove (1937)
Hove tømmerterminal
187,75 km Hove (1991)
Sidespor til Korgen
213 (94 m)
Norsk olje
Mesna (28 m)
184,48 km Lillehammer (1894) 179,5 moh.
Mesnadalsvegen (40,5 m)
Industrispor
181,50 km Kråkodden (1957)
180,20 km Dallerud blokkpost
OpplandHedmark
Skogsodden (107 m)
174,71 km Bergseng (1894)
Bergseng (77 m)
Verket (1960)
Grønvold (1937)
168,47 km Brøttum (1894)
Havik (1937)
162,91 km Bergsvika (1993)
159,81 km Ring (1894)
Vea (1937)
Haugen (1937)
155,95 km Moelv (1894) 147,3 moh.
213 Storgata (53 m)
Moelva (73 m)
Ringsaker (33 m)
Fv1788 Tandevegen
152,48 km Ringsaker (1894, blokkpost)
Kjos (1937)
148,23 km Rudshøgda (1915)
228 Rudsvegen
Tokstad (1937)
144,39 km Veldre blokkpost
144,20 km Veldre (1894)
Fv1688 Fangbergsvegen
Stigen (1937)
Fv1776 Skansvegen
Thiis & Co.
184 Ringsakervegen
Nils Amblis veg
139,90 km Brumunddal (1894) 134,0 moh.
Fv1774 Mjøsvegen
Hagen (1937)
136,25 km Langodden blokkpost
Strandvik (1937)
133,19 km Jessnes (1894)
Furuberget (76 m)
Ulvestua (1937)
129,79 km Furuberget (1937, blokkpost)
Fv1750 Nystuvegen
129,41 km Sidespor til Martodden (1959)
Hamar Kornsilo
Martodden (1959)
Norsk Jernbanemuseum
Vinmonopolet
Nordvika (1937)
Fv1747 Vognvegen
Melkefabrikken (1937)
Fv1747 Storhamargata
sidespor
126,26 km Hamar (1862) 127,0 moh.
222 Stangevegen
222 Stangevegen
Vikingskipet (1993)
Rørosbanen til Elverum
Rørosbanen til Elverum
Akersvika (59 m)
Fv1852 Sandvikavegen
123,85 km Sandvika Sidespor til Ideal flatbrødfabrikk
123,24 km Akersvika blokkpost
121,88 km Gubberud (1882)
Fv1856 Gubberudvegen
Fv1858 Hvervagutua
119,25 km Ottestad (1880)
Vevlingstad (1937)
Fv1862 Fokholgutua
222 Storgata
114,42 km Stange (1880) 222,4 moh.
Kristian Fjelds gate
Rønehagen (1936)
110,21 km Sørli tømmerterminal (1992)
107,47 km Steinsrud (1882)
Fansrud (1936)
222 Rabbsletta
101,77 km Tangen (1880) 164,4 moh.
Skaberud (1936)
96,99 km Espa (1880)
Mjøsvang (1936)
93,11 km Kleverud blokkpost
89,81 km Strandlykkja (1882)
Morstutunnelen (0,2 km)
HedmarkAkershus
Skrårud (1937-1980)
Ulvintunnelen (3985 m)
Ulvintunnelen (3985 m)
84,05 km Morskogen (1880)
Korslund (1936-1980)
Korslund/Molykkjatunnelen (120 m/580 m)
Molykkjatunnelen (580 m)
79,71 km Molykkja (1993–2012)
Ørbekk (1936-1980)
Dorrbrua
177 Langset bru
Dorr Sidespor
Minnesund jernbanebru (1925, 363 m)
75,33 km Minnesund (1880)
Bunes (1936-1980)
71,44 km Vettalstøen blokkpost
Dokknes (1936-1980)
67,86 Eidsvoll stasjon (1854) 127,2 moh.
Gardermobanen via Oslo Lufthavn til Oslo S
Hovedbanen til Oslo S

Referanser


  1. ^ «Dovrebanen – en suksesshistorie!» . Digitalt fortalt. 29. august 2012. Besøkt 27. desember 2012. 
  2. ^ «Jernbanedrift er lønnsomt, men ikke på Meråkerbanen, Raumabanen og deler av Rørosbanen» . Samferdsel. juni 2004. Besøkt 29. desember 2012. 
  3. ^ «Dovrebanen elektrifiseres Mindre til andre anlegg?». Aftenposten morgen: 1 og 6. 11. mai 1962. «Efter en ni timers omfattende debatt besluttet Stortinget igår kveld at elektrifiseringen av Dovrebanen skal gjennomføres i henhold til elektrifiseringsplanen av 1952» 
  4. ^ Jernbaneverket Fra fjell til tunnel (Bane NOR)
  5. ^ Solberg, Mari Gisvold (6. desember 2019). «Norges lengste jernbanebru er så stor at den må bygges med utstyr fra offshorenæringen» . Tu.no (norsk). Besøkt 20. august 2021. 
  6. ^ «Minnevika jernbanebru - Bane NOR» . www.banenor.no. Besøkt 20. august 2021. 

Eksterne lenker











Kategorier: Dovrebanen | Jernbanestrekninger i Norge med persontrafikk | Jernbanestrekninger i Viken | Jernbanestrekninger i Innlandet | Jernbanestrekninger i Trøndelag | 1921 i Norge | Jernbanestrekninger åpnet i 1921 | Jernbanebyggverk i Trondheim | Jernbanebyggverk i Melhus | Jernbanebyggverk i Midtre Gauldal | Byggverk i Oppdal | Jernbanebyggverk i Dovre | Byggverk i Sel | Byggverk i Nord-Fron | Byggverk i Sør-Fron | Byggverk i Ringebu | Byggverk i Øyer | Byggverk i Lillehammer | Jernbanebyggverk i Ringsaker | Jernbanebyggverk i Hamar | Jernbanebyggverk i Stange | Jernbanebyggverk i Eidsvoll




Dato: 01.06.2022 05:37:22 CEST

Kilde: Wikipedia (Forfattere [Historie])    Lizenz: CC-BY-SA-3.0

Endringer: Alle bilder og de fleste designelementer som er relatert til disse, ble fjernet. Noen ikoner ble erstattet av FontAwesome-Icons. Noen maler ble fjernet (som "artikkel trenger utvidelse) eller tilordnet (som" hatnotes "). CSS-klasser ble enten fjernet eller harmonisert.
Wikipedia-spesifikke koblinger som ikke fører til en artikkel eller kategori (som "Røde lenker", "koblinger til redigeringssiden", "koblinger til portaler") ble fjernet. Hver ekstern lenke har et ekstra FontAwesome-Icon. Ved siden av noen små endringer i design, ble media-container, kart, navigasjonsbokser, talte versjoner og Geo-mikroformater fjernet.

Vær oppmerksom på: Fordi det gitte innholdet automatisk blir hentet fra Wikipedia på det gitte tidspunktet, var og er det ikke mulig å kontrollere den manuelt. Derfor garanterer ikke linkfang.org nøyaktigheten og virkeligheten av det anskaffede innholdet. Hvis det er en informasjon som er feil for øyeblikket eller har en unøyaktig visning, må du gjerne kontakt oss: e-post.
Se også: Om oss & Personvern.