Gammelgresk


Det greske alfabetet
Α α Alfa Ν ν Ny
Β β Beta Ξ ξ Ksi
Γ γ Gamma Ο ο Omikron
Δ δ Delta Π π Pi
Ε ε Epsilon Ρ ρ Rho
Ζ ζ Zeta Σ σ ς Sigma
Η η Eta Τ τ Tau
Θ θ Theta Υ υ Ypsilon
Ι ι Iota Φ φ Phi
Κ κ Kappa Χ χ Khi
Λ λ Lambda Ψ ψ Psi
Μ μ My Ω ω Omega
Utgåtte bokstaver
Digamma Qoppa
San Sampi
Yngre ligaturer
Stigma Ou
Kai
Annet
Heta (halv Eta)
Sjo (baktrisk ekstrabokstav)

Gammelgresk eller oldgresk er et trinn i det greske språkets historie, og gjelder oftest to perioder i gresk historie: Det arkaiske og det klassiske Hellas. Den antikke perioden i gresk historie inkluderer også den hellenistiske perioden, men språket i denne perioden tilhører et annet trinn, nemlig hellenistisk gresk. For informasjon om det greske språket før oppfinnelsen av det greske alfabetet, se mykensk gresk og urgresk.

Innhold

Dialekter av gammelgresk


Grekernes tidlige historie er ikke kjent i særlig detalj, men det har vært en vanlig antagelse at greske stammer, omkring og i alle tilfeller ikke senere enn 2000 f.Kr. innvandret etappevis i området rundt omkring Egeerhavet. Et sted mellom 1600 og 1100 f.Kr. oppstod de mykenske riker på Peloponnes-halvøya. Karakteristisk var mangelen på et alfabetisk skriftspråk, hvilket først oppstod en tid innen 700-tallet f.Kr., etter alt å dømme videreført med modifikasjoner fra fønikerne. Grekerne utgjorde ingen felles nasjonal stat, men deres språk har virket samlende historisk, spesielt da dialektene sjeldent var så forskjellige at det ville være vanskelig å forstå hverandre, og man har i ettertiden kunnet inndele dem i følgende hovedvarianter med flytende geografiske grenser:

Grekerne skulle med tiden få et felles skriftspråk, som følger av Aleksander den stores erobringer. Ettersom gresk kultur og sivilisasjon oppnådde en betraktelig spredning, oppstod det i denne hellenistiske perioden et lingua franca som vi kjenner som koinégresk. Dette språket er ikke minst kjent fra Det nye testamente.

Lyder og uttale


I antikken ble gammelgresk ble skrevet med de store greske bokstavene, uten bruk av mellomrom.

Eksemplene under skal representere attisk gresk400-tallet f. Kr.. Selv om den antikke uttalen ikke kan rekonstrueres med sikkerhet, er det greske språket spesielt godt dokumentert fra denne perioden, og det er liten uenighet blant lingvistene når det gjelder lydenes generelle natur.

Konsonanter

Skjematiske tabeller

Korte vokaler

Kort e (ε i gresk skrift) vises under som en midtre lukket vokal [e], men kan ha vært nærmere [ɛ].

  Fremre Bakre
Trang urundet i  
Trang rundet y  
Halvtrang e o
Åpen a  

Lange vokaler

[] (ου med gresk skrift) hadde antagelig utviklet seg til [] på 300-tallet.

  Fremre Bakre
Trang urundet  
Trang rundet  
Halvtrang
Halvåpen ɛː ɔː
Åpen  

Konsonanter

Bilabial Alveolar Velar Glottal
Plosiv p b t d k g  
Aspirert plosiv              
Nasal m n ŋ  
Vibrant   r    
Frikativ   s z   h
Lateral approksimant   l    

Merk: [z] var en allofon av [s]. Den ble brukt før stemte konsonanter, og spesielt i sammensetningen [zd] skrevet som zeta (ζ). [] (ustemt r) ble skrevet som rho med spiritus asper og var sannsynligvis en allofon av [r].

Konsonantgrupper

Det er tre hovedgrupper av konsonanter:

Konsonantsammentrekninger

Når verbene bøyes, støter konsonantene ofte sammen. Forskjellige sandhi-regler gjelder.

Regler:

Aksent

I klassisk gresk benyttet man seg av tre typer aksenter: akutt (´), gravis (`), og cirkumfleks (ˆ), opprinnelig for å angi stigning i tonehøyde (fem toner ved akutt, tre ved gravis, og stigende-synkende tone ved cirkumfleks). En tid innen 400 e.Kr. hadde det forekommet et skifte til trykkbetoning. Selve aksentsystemet kan spores tilbake til Aristofanes fra Bysants rundt omkring 200 f.Kr., den gang med tanke på utlendinger som ville lære seg korrekt uttale. Forøvrig har aksentene en fonemisk funksjon, det vil si at de skiller mellom likt stavede ord som har ulik betydning, men de har i grunnen ikke blitt tatt i bruk i antikke manuskripter, i motsetning til trykte tekster hvor de alltid har forekommet.

Aksentplassering følger visse regler. Greske ord betones på en av de tre siste stavelsene, og stavelsens lengde er ofte avgjørende. Man snakker om lang stavelse dersom den har lang vokal eller diftong, ellers kort. Man kan ikke aksentuere den tredje siste stavelsen dersom den siste er lang. Aksenten settes forøvrig helst så langt foran som mulig i verbets personbøyde former, og beholdes i substantiv og adjektiv vanligvis på samme sted i bøyde former som i nominativ entall, med mindre dette forhindres av lang siste stavelse. Konkrete regler for de tre aksenttyper er som følger:

Kompensatorisk forlengelse

[…]

Augment

Indikativ av fortidstider får prefikset /e-/. Dette var sannsynligvis opprinnelig et separat ord, som betydde noe slikt som «da». Augment legges til indikativ av aorist, imperfektum og pluskvamperfektum, men ikke til noen av de andre aoristformene (det finnes ingen andre former av imperfektum og pluskvamperfektum).

Det er to typer augment i gresk; syllabisk og kvantitativt. Det syllabiske augment legges til stammer som begynner på konsonant, og setter simpelthen til prefikset e (stammer som begynner på r legger imidlertid til er). Det kvantitative augment settes til stammer som begynner på vokaler, og medfører en forlengelse av vokalen:

Noen verb får uregelmessig augment; den vanligste varianten er e → ei. Denne uregelmessigheten kan forklares diakronisk ved tapet av s mellom vokalene.

I poesi (episk gresk) utelates av og til augmentet.

Augmentet kan av og til erstatte reduplikasjon; se under.

Reduplikasjon

Alle former av perfektum, pluskvamperfektum og futurum perfektum redupliserer verbstammens første stavelse. Det er tre typer reduplikasjon:

Uregelmessig reduplikasjon kan forstås diakront. For eksempel har lambanō (rot lab) perfektumstammen eilēpha (ikke *lelēpha) fordi ordet opprinnelig var slambanō, med perfektum seslēpha, som utviklet seg til eilēpha.

Morfologi


Substantiv

Gammelgreske substantiv har tre tall (entall, totall (dualis) og flertall), tre kjønn (maskulinum, femininum og nøytrum) og fem kasus (nominativ, genitiv, dativ, akkusativ og vokativ). De to større bøyningsklassene (deklinasjon)ene er vokal-deklinasjonen og konsonant-deklinasjonen. Vokal-deklinasjonen er delt i alfa-deklinasjonen og omikron-deklinasjonen.

Alfa-deklinasjonen

Alfa-deklinasjonen omfatter stort sett, men ikke utelukkende feminine substantiver. Ord som tilhører denne klassen har stammer som slutter på alfa, enten kort eller lang. Under noen omstendigheter kan alfa bli til eta.


Eksempeltekst


Fra Platons Menon:

Μένων

ἔχεις μοι εἰπεῖν, ὦ Σώκρατες, ἆρα διδακτὸν ἡ ἀρετή; ἢ οὐ διδακτὸν ἀλλ' ἀσκητόν; ἢ οὔτε ἀσκητὸν οὔτε μαθητόν, ἀλλὰ φύσει παραγίγνεται τοῖς ἀνθρώποις ἢ ἄλλῳ τινὶ τρόπῳ;

Σωκράτης

ὦ Μένων, πρὸ τοῦ μὲν Θετταλοὶ εὐδόκιμοι ἦσαν ἐν τοῖς Ἕλλησιν καὶ ἐθαυμάζοντο ἐφ' ἱππικῇ τε καὶ πλούτῳ, νῦν δέ, ὡς ἐμοὶ δοκεῖ, καὶ ἐπὶ σοφίᾳ, καὶ οὐχ ἥκιστα οἱ τοῦ σοῦ ἑταίρου Ἀριστίππου πολῖται Λαρισαῖοι. τούτου δὲ ὑμῖν αἴτιός ἐστι Γοργίας· ἀφικόμενος γὰρ εἰς τὴν πόλιν ἐραστὰς ἐπὶ σοφίᾳ εἴληφεν Ἀλευαδῶν τε τοὺς πρώτους, ὧν ὁ σὸς ἐραστής ἐστιν Ἀρίστιππος, καὶ τῶν ἄλλων Θετταλῶν. καὶ δὴ καὶ τοῦτο τὸ ἔθος ὑμᾶς εἴθικεν, ἀφόβως τε καὶ μεγαλοπρεπῶς ἀποκρίνεσθαι ἐάν τίς τι ἔρηται, ὥσπερ εἰκὸς τοὺς εἰδότας, ἅτε καὶ αὐτὸς παρέχων αὑτὸν ἐρωτᾶν τῶν Ἑλλήνων τῷ βουλομένῳ ὅτι ἄν τις βούληται, καὶ οὐδενὶ ὅτῳ οὐκ ἀποκρινόμενος.

Se også


Litteratur


Eksterne lenker











Kategorier: Gresk | Språk i antikkens Hellas




Dato: 19.07.2021 02:06:05 CEST

Kilde: Wikipedia (Forfattere [Historie])    Lizenz: CC-BY-SA-3.0

Endringer: Alle bilder og de fleste designelementer som er relatert til disse, ble fjernet. Noen ikoner ble erstattet av FontAwesome-Icons. Noen maler ble fjernet (som "artikkel trenger utvidelse) eller tilordnet (som" hatnotes "). CSS-klasser ble enten fjernet eller harmonisert.
Wikipedia-spesifikke koblinger som ikke fører til en artikkel eller kategori (som "Røde lenker", "koblinger til redigeringssiden", "koblinger til portaler") ble fjernet. Hver ekstern lenke har et ekstra FontAwesome-Icon. Ved siden av noen små endringer i design, ble media-container, kart, navigasjonsbokser, talte versjoner og Geo-mikroformater fjernet.

Vær oppmerksom på: Fordi det gitte innholdet automatisk blir hentet fra Wikipedia på det gitte tidspunktet, var og er det ikke mulig å kontrollere den manuelt. Derfor garanterer ikke linkfang.org nøyaktigheten og virkeligheten av det anskaffede innholdet. Hvis det er en informasjon som er feil for øyeblikket eller har en unøyaktig visning, må du gjerne kontakt oss: e-post.
Se også: Om oss & Personvern.