John F. Kennedy


John F. Kennedy
FødtJohn Fitzgerald Kennedy
29. mai 1917[1][2][3][4]
Brookline[5][6]
Død22. nov. 1963[1][2][3][4] (46 år)
Parkland Hospital
Gravlagt Æresgravlunden i Arlington (1963)[7]
Beskjeftigelse Politiker[8], offiser, journalist, statsmann, skribent
Embete
7 oppføringer
USAs president (19611963), medlem av Representantenes hus i USA (19471953), senator i USA (19531955), senator i USA (19551957), senator i USA (19571959), senator i USA (19591960), President-elect of the United States (19601961)
Utdannet ved
10 oppføringer
London School of Economics, Harvard College (19361940), Choate Rosemary Hall (19311935)[9], Riverdale Country School, Stanford Graduate School of Business[9], Princeton University[9], Edward Devotion School (1922–), Noble and Greenough School, Canterbury School (19301931), Dexter School (–1927)
Ektefelle Jacqueline Kennedy Onassis (19531963)[10][11]
Partner(e) Marilyn Monroe
Far Joseph P. Kennedy
Mor Rose Kennedy
Søsken
Barn John Fitzgerald Kennedy jr., Patrick Bouvier Kennedy, Arabelle Kennedy, Caroline Kennedy
Parti Det demokratiske parti
Nasjonalitet USA
Medlem av American Academy of Arts and Sciences, American Legion, Veterans of Foreign Wars
Utmerkelser
14 oppføringer
Navy and Marine Corps Medal (1943), Purple Heart (1945), American Defense Service Medal (1945), American Campaign Medal (1945), Asiatic-Pacific Campaign Medal (1945), World War II Victory Medal (1945), Pacem in Terris Award, storoffiser av Republikken Italias fortjenstorden (1957)[12], Presidentens frihetsmedalje (1963), Pulitzer Prize for Biography or Autobiography (1957), storoffiser av Ordenen den italienske solidaritets stjerne (1951)[12], Republikken Italias fortjenstorden, Ordenen den italienske solidaritets stjerne, Laetare Medal
USAs 35. president
20. januar 1961–22. november 1963
VisepresidentLyndon B. Johnson
ForgjengerDwight D. Eisenhower
EtterfølgerLyndon B. Johnson
Senator
3. januar 1953–22. desember 1960
ValgkretsMassachusetts
ForgjengerHenry Cabot Lodge jr.
EtterfølgerBenjamin A. Smith II
Kongressrepresentant
3. januar 1947–3. januar 1953
ValgkretsMassachusetts' 11. distrikt
ForgjengerJames Michael Curley
EtterfølgerTip O'Neill
Signatur
Våpenskjold

John Fitzgerald «Jack» Kennedy (født 29. mai 1917 i Brookline i Massachusetts, død 22. november 1963 i Dallas i Texas), også omtalt med initialene JFK, var en amerikansk demokratisk politiker. Han var USAs 35. president 1961–1963 etter å ha representert delstaten Massachusetts i Senatet og Representantenes hus 1947–1960. John F. Kennedy ble drept i et attentat i 1963.

Han vant over Richard Nixon i det meget jevne presidentvalget i 1960. Som 43-åring var han den yngste som hadde blitt valgt til vervet, den nest yngste presidenten gjennom tidene, etter Theodore Roosevelt, og den eneste katolikken.[13][14] I Kennedys presidentperiode forsøkte USA å styrte Fidel Castros regime på Cuba gjennom den mislykkede invasjonen av Grisebukta i 1961. Året etter utplasserte Sovjetunionen raketter med kjernefysiske ladninger på Cuba, noe som utløste Cubakrisen og en blokade av Cuba. Romkappløpet begynte med Kennedys initiativ til Apollo-programmet. Andre utslag av den kalde krigen var byggingen av Berlinmuren og det amerikanske engasjementet i Vietnamkrigen. Innenrikspolitisk fikk borgerrettsbevegelsen, som fremmet afroamerikaneres likeverd og rettigheter, gjennomslag i større grad enn før.

Han var gift med Jacqueline Kennedy, og sammen hadde de to barn som vokste opp. Det rystet verden da president Kennedy ble drept i et attentat i Dallas i 1963. Lee Harvey Oswald ble anklaget for drapet, men ble selv skutt og drept to dager senere av Jack Ruby før han kunne bli stilt for retten. FBI og Warrenkommisjonen konkluderte med at Oswald var den eneste som hadde deltatt i attentatet.

Drapet på Kennedy har trolig bidratt til hans kultstatus i ettertid. Siden 1960-årene har detaljer fra hans privatliv og helsetilstand blitt allment kjent. Skjønt det ble forsøkt holdt hemmelig, har Kennedys utenomekteskapelige forhold blitt mye omtalt i mediene etter hans død. På rangeringer av USAs presidenter scorer Kennedy høyt i befolkningen, men lavere blant historikere.[15]

Innhold

Presidentperioden


Kennedys innsettelsestale er regnet som en av de beste og er en av de mest berømte politiske taler gjennom tidene.[16][17] Det var i denne talen at Kennedy uttalte «And so, my fellow Americans: ask not what your country can do for you — ask what you can do for your country.» («Landsmenn: spør ikke hva landet ditt kan gjøre for deg — men hva du kan gjøre for landet ditt»).[18]

Så snart Kennedy var på plass i presidentstolen i Det hvite hus utnevnte han en regjering som var utvalgt blant dem han kalte «de smarteste og de beste». Det var den yngste regjeringen i det 20. århundre, med en gjennomsnittsalder på 47 år. Til tross for at Kennedy nøt stor popularitet, oppfattet mange i USA ham som svært liberal.

I løpet av den korte tiden Kennedy var president, tilsammen to år og ti måneder, satte han i verk en rekke tiltak som han selv aldri fikk se virkningene av. Et av hovedmålene var å avskaffe fattigdommen. I 1961 ble det vedtatt en lov om økt minstelønn, men forslag om gratis legehjelp for eldre ble nedstemt i Kongressen.[trenger referanse] Etter at USA hadde tapt kappløpet om å bli det første landet til å sende et menneske ut i verdensrommet, tok Kennedy i 1961 initiativet til det amerikanske romfartsprogrammet og erklærte målsettingen om at USA skulle sende et menneske til månen innen tiåret var over. Dette målet klarte USA å nå 20. juli 1969.

Kennedy har fått mye av æren for opprettelsen av Fredskorpset (The Peace Corps), som er en organisasjon med frivillige. Initiativtageren til Fredskorpset var imidlertid senatoren Hubert Humphrey fra Minnesota, som hadde arbeidet for dette siden 1957 og møtt mye politisk motstand. Men etter at Kennedy ga programmet sin politiske støtte ble det realisert i 1961 med Sargent Shriver, svoger og nær medarbeider av Kennedy, som første direktør.[19] I regi av Fredskorpset ble 5 000 unge amerikanere opplært og sendt til utviklingsland i Asia og Afrika. I begynnelsen omtalte kritikerne det nedlatende som «Kennedys barnekorps».

Negativ PR ble lansert av Kennedy i valgkampen mot visepresident Richard M. Nixon i 1960. Her ble Nixons manglende initiativrikdom illustrert ved å vise et TV-intervju med president Eisenhower, som i filmklippet avkreftet at Nixon tok egne initiativ i Det hvite hus.[20]

Drapet på Kennedy


Utdypende artikkel: Attentatet mot John F. Kennedy

Kennedy ble myrdet i Dallas i Texas, hvorpå hans visepresident Lyndon B. Johnson overtok som president. Warren-kommisjonen ble opprettet for å etterforske drapet og kom frem til at Lee Harvey Oswald stod alene for planlegning og gjennomføring av attentatet. En teori går ut på at mafia-bossen Santo Trafficante jr. kan ha vært involvert, men det har ikke kunnet bevises at det finnes noen forbindelse mellom mafiaen og Lee Harvey Oswald.[21]

I Washington ble John F. Kennedy hedret med militære æresbevisninger. Kennedy ble bisatt på æresgravlunden Arlington i Virginia.

Den 25. november 1963 ble det holdt tre begravelser knyttet til hendelsen i Dallas. 700 politimenn var til stede da deres kollega J.D. Tippit, som også var blitt skutt av Lee Harvey Oswald, ble begravd. Samme dag ble Oswald selv begravd. Bare hans mor, bror, hans kone og deres barn var til stede under seremonien.

Utenrikspolitikk


De fleste utenrikspolitiske krisene Kennedy opplevde skyldtes det stadig dårligere forholdet mellom USA og Sovjetunionen. Konflikten mellom de to supermaktene er blitt kalt den kalde krigen.

Kennedy var en konsekvent motstander av kommunismen og kommunistiske regimer, som siden annen verdenskrig hadde spredd seg både i Europa og Asia. Presidenten svarte på utfordringen gjennom å bygge flere atomvåpen og bygge opp landets militære styrke.

Kennedy er blant annet kjent for utsagnet «Ich bin ein Berliner» i en tale han holdt i Vest-Berlin i 1963 ved muren Walter Ulbrichts regime hadde reist tvers gjennom byen.

Konspirasjonsteorier


Attentatet mot president Kennedy 22. november 1963 er påstått å være resultatet av en konspirasjon i mange forskjellige teorier. Disse teoriene avviser Warren-kommisjonens konklusjon om én morder og hevder det var umulig at én mann kunne ha skutt tre skudd på 4,5–7 sekunder med en rifle fra 2. verdenskrig, hvor ei kule bommet og to kuler traff president Kennedy og Texas' guvernør John Connally. Forskjellige teorier involverer blant annet at CIA og FBI, mafiaen, frimurere, kommunister og amerikanske ledere planla og utførte attentatet på presidenten. Enkelte av teoriene hevder at flere enn tre skudd ble fyrt av, og at det var flere enn én skytter. Det hevdes at én kule umulig kan ha klart å gjøre den skaden offisielle rapporter stadfester. Mest kjente er teoriene presentert i filmen JFK av Oliver Stone fra 1991. Filmen handler om Jim Garrison som var den første som tok saken til retten og beskyldte forretningsmannen Clay Shaw for å være involvert og at amerikanske myndigheter sto bak attentatet. Som følge av filmen ble hundrevis av dokumenter offentliggjort, og attentatet kom igjen i søkelyset.

Sosialt liv og familie


John Kennedy møtte sin framtidige hustru Jacqueline Bouvier da han var kongressmedlem. Charles L. Bartlett, en journalist, introduserte de to i et middagsselskap.[22] De giftet seg ett år senere etter at han var blitt innvalgt som senator den 12. september 1953.

Selv om Eisenhower hadde tillatt at presidentens pressekonferanser ble filmet for visning på fjernsyn, var Kennedy den første president som holdt sine pressekonferanser i direktesendinger på TV, og han gjorde god bruk av mediet.[23] Jacqueline førte med seg ny kunst og møbler til Det hvite hus og ledet selv dets restaurering. De inviterte en rekke kunstnere, forfattere og intellektuelle til middager i Det hvite hus og fremmet således kunstartenes profil i USA. Kennedy-familien er en av de meste etablerte politiske familier i USA etter å ha framskaffet en president, tre senatorer og tallrike andre politiske representanter, både på føderalt som statlig nivå. John Kennedys far, Joseph P. Kennedy, som var en framtredende amerikansk forretningsmann og politisk figur, hadde et mangfold av posisjoner, blant annet som ambassadør i Storbritannia fra 1938 til 1940.

På gressplenen utenfor Det hvite hus etablerte Kennedyene et svømmebasseng og et trehus, mens datteren Caroline gikk på en førskole sammen med ti andre barn i hjemmet.

Presidenten var nært knyttet til populærkulturen, framhevet av sanger som «Twisting at the White House». Den 19. mai 1962 sang Marilyn Monroe sangen «Happy Birthday, Mr. President» i et stort selskap i Madison Square Garden som feiret Kennedys kommende 44-årsdag. Samtidig opplevde familien flere personlige tragedier. Jacqueline hadde en spontanabort i 1955 og et dødfødt barn i 1956. Deres nyfødte sønn, Patrick Bouvier Kennedy, døde i august 1963. De hadde to barn som overlevde barndommen.

Se også


Referanser


  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  2. ^ a b Frankfurter Personenlexikon, frankfurter-personenlexikon.de , besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr , besøkt 10. oktober 2015
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000007415 , besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Кеннеди Джон Фицджералд, besøkt 25. februar 2017
  6. ^ type referanse Fødselsattest, bilde
    John F. Kennedy's Certificate of Birth - NARA - 192705.tif

  7. ^ ancexplorer.army.mil
  8. ^ The Fine Art Archive, cs.isabart.org , abART person-ID 133177 , besøkt 1. april 2021
  9. ^ a b c bioguide.congress.gov
  10. ^ Kindred Britain
  11. ^ The Peerage person ID p6520.htm#i65197 , besøkt 7. august 2020
  12. ^ a b Italias presidentembete, «Dettaglio decorato» , verkets språk italiensk, besøkt 20. juni 2018
  13. ^ Dallek, Robert (2003): An Unfinished Life: John F. Kennedy, 1917–1963. Boston, s. 109.
  14. ^ Carroll, Wallace (21. januar 1961): «A Time of Change Facing Kennedy; Themes of Inaugural Note Future of Nation Under Challenge of New Era» i: The New York Times: s. 9.
  15. ^ Dallek (2003), s. 700.
  16. ^ Erlandsen, Anitta (19. januar 2011). «Kennedys tale ga håp» . NRK. Besøkt 31. januar 2020. 
  17. ^ «Top 100 Speeches of the 20th Century by Rank - American Rhetoric» . www.americanrhetoric.com. Besøkt 31. januar 2020. 
  18. ^ «John F. Kennedy -- Inaugural Address» . www.americanrhetoric.com. Besøkt 31. januar 2020. 
  19. ^ «The Founding Moment» . www.peacecorps.gov (engelsk). Besøkt 31. januar 2020. 
  20. ^ Tv-reklame for John F. Kennedy - 1960
  21. ^ «Konspirasjonsteori: Hvem drepte John F. Kennedy?» . historienet.no. Besøkt 31. januar 2020. 
  22. ^ Omslagshistorie, Time magazine, 20. januar 1961
  23. ^ Rouse, Robert (15. mars 2006): «Happy Anniversary to the first scheduled presidential press conference — 93 years young!» . American Chronicle.

Eksterne lenker



Forgjenger:
 Dwight D. Eisenhower 
Amerikas forente staters president
(1961–1963)
Etterfølger:
 Lyndon B. Johnson 









Kategorier: Fødsler i 1917 | Dødsfall i 1963 | Senatorer fra Massachusetts | Kongressrepresentanter fra Massachusetts | Personer fra den kalde krigen | Personer fra USA under Vietnamkrigen | Personer drept i attentat | Personer fra Brookline | Personer fra USA av irsk opphav | Myrdede politikere | Personer drept med skytevåpen | John F. Kennedy




Dato: 18.07.2021 09:50:59 CEST

Kilde: Wikipedia (Forfattere [Historie])    Lizenz: CC-BY-SA-3.0

Endringer: Alle bilder og de fleste designelementer som er relatert til disse, ble fjernet. Noen ikoner ble erstattet av FontAwesome-Icons. Noen maler ble fjernet (som "artikkel trenger utvidelse) eller tilordnet (som" hatnotes "). CSS-klasser ble enten fjernet eller harmonisert.
Wikipedia-spesifikke koblinger som ikke fører til en artikkel eller kategori (som "Røde lenker", "koblinger til redigeringssiden", "koblinger til portaler") ble fjernet. Hver ekstern lenke har et ekstra FontAwesome-Icon. Ved siden av noen små endringer i design, ble media-container, kart, navigasjonsbokser, talte versjoner og Geo-mikroformater fjernet.

Vær oppmerksom på: Fordi det gitte innholdet automatisk blir hentet fra Wikipedia på det gitte tidspunktet, var og er det ikke mulig å kontrollere den manuelt. Derfor garanterer ikke linkfang.org nøyaktigheten og virkeligheten av det anskaffede innholdet. Hvis det er en informasjon som er feil for øyeblikket eller har en unøyaktig visning, må du gjerne kontakt oss: e-post.
Se også: Om oss & Personvern.