Klagesangene


Klagesangene (hebraisk: איכהʾÊḵâ, fra dens incipit «hvordan») er en poetisk samling av klager over ødeleggelsen av Jerusalem.[1] I jødedommens Hebraiske Bibel opptrer den i Ketuvim («Skriftene») ved siden Høysangen, Ruts bok, Forkynneren og Esters bok (Megilloth, «De fem skriftruller»), men det er ingen fastlagt orden. I kristendommens Det gamle testamentet følger Klagesangene etter Jeremias bok, da tradisjonen hevdet at profeten Jeremia var forfatteren av Klagesangene,[2] men denne tilskrivingen til Jeremia er ikke lenger akseptert, skjønt det er akseptert at ødeleggelsen av Jerusalem av babylonerne i 586 f.Kr. danner bakgrunnen for diktene.[3]

Boken er delvis en «bysorg», klagingen over Guds egen by er forlatt, dens ødeleggelse og dens til sist tilbakevending til guddommelighet, og delvis en sørgesang for begravelse hvor etterlatte og sørgende gråter og tiltaler de døde.[3] Profeten lider over folkets smerte og ulykke, og han ber for byen og folket. Tonen er dyster: Gud snakker ikke, graden av lidelse er presentert som ufortjent, og forventningene for framtidig forsoning er minimal.[4]

Boken er tradisjonelt lest opp i jødiske samfunn på Tisha B'Av (Niende Ab), sørgingen over ødeleggelsen av både det første tempelet og det andre. I kristendommen er det tradisjonelt lest under påskemarkeringene.

Innhold

Struktur


Klagesangene består av fem adskilte dikt som tilsvarer dets fem kapitler. De første fire er skrevet som akrostikon (dikt hvor de første eller siste bokstavene i hver linje til sammen danner et nytt ord eller setning):[5] kapitlene 1, 2 og 4 har hver 22 vers, tilsvarer de 22 bokstavene i det hebraiske alfabetet, første linje begynner med første bokstav i alfabetet, det andre med andre bokstav, og slik videre. Kapittel 3 har 66 vers, så hver bokstav begynner med tre linjer og det femte diktet er unntaket og ikke akrostikon, men har fortsatt 22 linjer.[6] Om det er en annen hensikt utover poetisk lek er ikke kjent.[7]

I motsetningen vanlig alfabetisk orden, har de midtre kapitlene i Klagesangene bokstaven Pe (den 17. bokstaven) plassert før Ayin (den 16.). Det første kapittelet benytter vanlig alfabetisk orden.

Komposisjon


Klagesangene har tradisjonelt blitt tilskrevet Jeremia, antagelig på grunnlag av referanse i Andre Krønikebok 35:25[8] til profeten hvor han komponerte en klagesang til kong Josjia av Juda, men det er ingen referanse til Josjia i Klagesangene og det er ingen direkte grunn til tilskrive den til Jeremia.[6] Språket passer en tid til det babylonske fangenskapet (586–520 f.Kr.) og diktene har antagelig sin opprinnelse hos jødene som ble igjen i landet.[9] Forskerne er delt i spørsmålet om det er en eller flere forfattere.[9] En ledetråd som peker mot flere forfattere er kjønnet på øyevitnet og situasjonen til førsteperson endres, fortellingen er feminin i første og andre klagesang, og maskulin i tredje, mens fjerde og femte er øyevitnenes rapporter om Jerusalems ødeleggelse.[10] Omvendt er likheten i stil, ordvalg og teologisk utsikt, foruten den ensartede historiske settingen argumenter for at det er kun en forfatter.[11]

Referanser


  1. ^ Berlin (2004), s. 1.
  2. ^ Hayes (1998), s. 167.
  3. ^ a b Hayes (1998), s. 168.
  4. ^ Hayes (1998), s. 169.
  5. ^ «akrostikon», Lothe, Jabob et al (2015): Litteraturvitenskapelig leksikon, Kunnskapsforlaget, 2. utg., s. 5
  6. ^ a b Clines (2003), s. 617.
  7. ^ Hillers (1993), s. 420.
  8. ^ Nettbibelen: Andre Krønikebok 35:25
  9. ^ a b Dobbs-Allsopp (2002), s. 4–5.
  10. ^ Lee (2008), s. 566–567.
  11. ^ Huey (1993), s. 443.

Litteratur


Eksterne lenker












Kategorier: Bøker i Det gamle testamente | Bibelske salmer | Gregoriansk koral




Dato: 19.07.2021 07:35:49 CEST

Kilde: Wikipedia (Forfattere [Historie])    Lizenz: CC-BY-SA-3.0

Endringer: Alle bilder og de fleste designelementer som er relatert til disse, ble fjernet. Noen ikoner ble erstattet av FontAwesome-Icons. Noen maler ble fjernet (som "artikkel trenger utvidelse) eller tilordnet (som" hatnotes "). CSS-klasser ble enten fjernet eller harmonisert.
Wikipedia-spesifikke koblinger som ikke fører til en artikkel eller kategori (som "Røde lenker", "koblinger til redigeringssiden", "koblinger til portaler") ble fjernet. Hver ekstern lenke har et ekstra FontAwesome-Icon. Ved siden av noen små endringer i design, ble media-container, kart, navigasjonsbokser, talte versjoner og Geo-mikroformater fjernet.

Vær oppmerksom på: Fordi det gitte innholdet automatisk blir hentet fra Wikipedia på det gitte tidspunktet, var og er det ikke mulig å kontrollere den manuelt. Derfor garanterer ikke linkfang.org nøyaktigheten og virkeligheten av det anskaffede innholdet. Hvis det er en informasjon som er feil for øyeblikket eller har en unøyaktig visning, må du gjerne kontakt oss: e-post.
Se også: Om oss & Personvern.