Koiné


Koiné (koiné gresk: ἡ κοινὴ διάλεκτος, «felles dialekt» eller «fellesspråk»), også tidvis karakterisert som aleksandrinsk dialekt, felles attisk, eller hellenistisk gresk (Ελληνιστική Κοινή), var felles greske språket som utviklet seg i kjølvannet av Aleksander den stores erobringer, basert i stor grad på attisk gresk framfor andre greske dialekter. Det ble lingua franca blant alle i den hellenistiske verden i den østlige delen av Middelhavet og den vestlige delen av Asia. Etter mønster fra koiné-gresk blir koinéspråk brukt i lingvistikken om standardspråk eller dialekter som har oppstått på lignende måter.

Det utviklet seg gjennom spredningen av gresk som følge av erobringene på 300-tallet f.Kr., basert på attisk, men med en del jonisk former, samt ulike tilsetninger som kom fra lokale dialekter.[1] Koiné viste et bredt spektrum av ulike stiler, fra mer konservative litterære former til talte folkespråk i lokale områder.[2] Som det dominerende språket for Det bysantinske riket, utviklet det seg videre til middelaldergresk (bysantinsk gresk), som siden ble til moderne gresk.[3]

Litterært koiné var språket for mye av den greske litterære og akademiske skrivingen, som i verkene til Plutark og Polybios.[1] Koiné er også språket til Septuaginta, den greske oversettelsen av Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) gjort av jøder i Alexandria på 200-tallet f.Kr., av det kristne Det nye testamente, og av det meste av tidlig kristne teologiske skrifter av kirkefedrene. I denne sammenhengen er koiné gresk også omtalt som bibelsk gresk eller kirkegresk.[4] Det fortsatte å være benyttet som liturgisk språk i den gresk-ortodokse kirke. Et forslag på å innføre moderne gresk i liturgien ble avvist så sent som 2002.[5]

Referanser


  1. ^ a b Bubenik, V. (2007): «The rise of Koiné» i: Christidis, A. F.: A history of Ancient Greek: from the beginnings to late antiquity. Cambridge: University Press. s. 342–345.
  2. ^ Horrocks, Geoffrey (1997): Greek: a history of the language and its speakers. London: Longman. «4–6».
  3. ^ Horrocks, Geoffrey C. (2010): Greek: a history of the language and its speakers , 2. utg., London: Longman. ISBN 978-1-4051-3415-6. s. xiii.
  4. ^ Chritē, Maria; Arapopoulou, Maria (2007): A History of Ancient Greek: From the Beginnings to Late Antiquity, Cambridge University Press, s. 436
  5. ^ Roudometof, Victor; Makrides, Vasilios N. red. (2010): Orthodox Christianity in 21st Century Greece, Ashgate Publishing.

Litteratur


Eksterne lenker











Kategorier: Gresk | Lingvistikk | Greske ord og uttrykk




Dato: 19.07.2021 08:13:52 CEST

Kilde: Wikipedia (Forfattere [Historie])    Lizenz: CC-BY-SA-3.0

Endringer: Alle bilder og de fleste designelementer som er relatert til disse, ble fjernet. Noen ikoner ble erstattet av FontAwesome-Icons. Noen maler ble fjernet (som "artikkel trenger utvidelse) eller tilordnet (som" hatnotes "). CSS-klasser ble enten fjernet eller harmonisert.
Wikipedia-spesifikke koblinger som ikke fører til en artikkel eller kategori (som "Røde lenker", "koblinger til redigeringssiden", "koblinger til portaler") ble fjernet. Hver ekstern lenke har et ekstra FontAwesome-Icon. Ved siden av noen små endringer i design, ble media-container, kart, navigasjonsbokser, talte versjoner og Geo-mikroformater fjernet.

Vær oppmerksom på: Fordi det gitte innholdet automatisk blir hentet fra Wikipedia på det gitte tidspunktet, var og er det ikke mulig å kontrollere den manuelt. Derfor garanterer ikke linkfang.org nøyaktigheten og virkeligheten av det anskaffede innholdet. Hvis det er en informasjon som er feil for øyeblikket eller har en unøyaktig visning, må du gjerne kontakt oss: e-post.
Se også: Om oss & Personvern.