Marxisme


Marxisme er en betegnelse for en rekke politiske og filosofiske teorier utarbeidet av de tyske filosofene Karl Marx (1818–1883) og Friedrich Engels (1820-1895), og senere tolkninger og videreføringer av disse teoriene.

Grunnsteinen i marxismen slik den er formulert i Det kommunistiske manifest fra 1848, er at det til enhver tid finnes to samfunnsklasser med motstridende interesser, mens bare én klasse dominerer samfunnet. I Marx' og Engels' tid sto klasseskillet mellom arbeiderklassen og det dominerende borgerskapet. Gjennom industrialiseringen har borgerskapet tilegnet seg produksjonsmidlene, som sentraliseres i de store fabrikkene. Som resultat av denne utviklingen tvinges arbeiderne til evigvarende lønnsarbeid.

Innhold

Virkeliggjøring og fremmedgjøring


Den marxistiske historieoppfatningen tar utgangspunkt i at samfunnets og individenes bevissthet er et resultat av de materielle forholdene de er en del av. Produksjonsmidler og deres fordeling – produksjonsforholdene – står dermed sentralt. Marx og Engels ser på arbeid som menneskets måte å virkeliggjøre seg selv på. Ifølge deres tenkning utfolder mennesket sine evner, for eksempel kreativitet, gjennom arbeid.

Industrialiseringen og automatiseringen den har medført hindrer arbeiderne i å virkeliggjøre seg selv gjennom arbeid. Arbeideren er blitt et tilbehør til maskinene, og arbeidets eneste mål er akkumulering av kapital. Denne prosessen er kjent under begrepet fremmedgjøring.

Basis og overbygning


Det er samfunnets basis, bestående av produksjonsforhold, produksjonsmidler og produktivkreftene, som danner grunnlag for overbygningen. Det vil si at lover, politiske institusjoner og de herskende ideene i samfunnet alltid gjenspeiler maktforholdene i samfunnet.

Produktivkreftene er i stadig utvikling, og ifølge Marx og Engels vil overbygningen etter hvert bli et hinder for denne utviklingen. Engels spår økt monopolisering og sentralisering av kapital og statskapitalisme. Automatiseringen medfører økt produksjon, men samtidig økt arbeidsledighet. Fattigdommen på den ene siden og overproduksjonen på den andre er, ifølge marxismen, en av kapitalismens store selvmotsigelser. Stadig større deler av borgerskapet vil tape i konkurransen, fram til borgerskapet til slutt blir en overflødig klasse.

Revolusjon


Når produktivkreftene står i konflikt med statens institusjoner og dens lover, vil den herskende klassen vise seg som reaksjonær og prøve å stoppe utviklingen med alle midler. Marx og Engels argumenterer for nødvendigheten av en sosialistisk revolusjon, der arbeiderklassen tar styringen over staten og produksjonsmidlene for å overføre dem til fellesskapet.

Denne typen tenkning har vært grunnlaget for samfunnssystemer som kommunisme og sosialisme, og har i større eller mindre grad påvirket alle samfunnsfag, særlig sosiologi, samfunnsvitenskap og medievitenskap, og påvirket den politiske samfunnsforståelse og moderne historie de siste hundre år.[trenger referanse]

Se også


Litteratur


Eksterne lenker


Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.









Kategorier: Filosofi | Marxisme | Økonomiske ideologier | Eponymer




Dato: 18.07.2021 11:33:17 CEST

Kilde: Wikipedia (Forfattere [Historie])    Lizenz: CC-BY-SA-3.0

Endringer: Alle bilder og de fleste designelementer som er relatert til disse, ble fjernet. Noen ikoner ble erstattet av FontAwesome-Icons. Noen maler ble fjernet (som "artikkel trenger utvidelse) eller tilordnet (som" hatnotes "). CSS-klasser ble enten fjernet eller harmonisert.
Wikipedia-spesifikke koblinger som ikke fører til en artikkel eller kategori (som "Røde lenker", "koblinger til redigeringssiden", "koblinger til portaler") ble fjernet. Hver ekstern lenke har et ekstra FontAwesome-Icon. Ved siden av noen små endringer i design, ble media-container, kart, navigasjonsbokser, talte versjoner og Geo-mikroformater fjernet.

Vær oppmerksom på: Fordi det gitte innholdet automatisk blir hentet fra Wikipedia på det gitte tidspunktet, var og er det ikke mulig å kontrollere den manuelt. Derfor garanterer ikke linkfang.org nøyaktigheten og virkeligheten av det anskaffede innholdet. Hvis det er en informasjon som er feil for øyeblikket eller har en unøyaktig visning, må du gjerne kontakt oss: e-post.
Se også: Om oss & Personvern.