Merkantilisme


Merkantilismen er en betegnelse gitt i ettertid for å beskrive den dominerende økonomiske politikken som ble ført av de fleste europeiske stater i hundreårene (fra 1500-tallet til 1700-tallet) forut for gjennombruddet for økonomisk liberalisme. Merkantilismens mål var å legge til rette for en sterk statsmakt (militært), gjennom tiltak for å oppnå størst mulig handelsoverskudd, det vil si øke eksport og senke import så mye som mulig. Virkemidler for å oppnå dette var blant annet å gi særskilte selskaper monopoler og privilegier, imperialisme og toll på import.

Innhold

Bakgrunn


Til grunn for merkantilismen lå en forestilling om at internasjonal handel var et nullsumspill, dvs. at et lands gevinst var et annet lands tap. Dette medførte at det ville være lønnsomt å eksportere mer enn man importerte, siden dette medførte mer inntekter enn utgifter, som igjen ofte medførte høye tollmurer og strenge reguleringer fra statlig plan.

Utover 1700-tallet begynte diverse forfattere og samfunnstenkere, deriblant Adam Smith, å se hvordan merkantilismen blokkerte forskjellige handelsveier og på den måten forhindret samfunnsvekst og verdiskaping. I boken Wealth of Nations presenterer Smith et nytt handelssystem som bygger på frihandel og begrepet laissez faire fikk sin betydning. Oversatt betyr dette la være i fred. Innholdsmessig menes det at staten skal holde seg unna handel og økonomi fordi alt dette skal overlates til enkeltindividet alene. Som Smith sier: «Enkeltmennesker har motivasjon og egeninteresser som gjør at de hele tiden, hver for seg, trakter etter personlig fortjeneste. Når alle menneskers resultater slås sammen er dette til beste for samfunnet, selv om ingen tenker direkte på dette. Samfunnet er altså tjent med at hver og en sørger for seg selv.»

Et velkjent eksempel på at merkantilismen mistet grep i politikken, var da England i 1844 opphevet navigasjonsakten fra 1651.[trenger referanse] Navigasjonsakten tillot kun britiske skip og skip fra landet hvor varene kom fra, å seile inn på britisk farvann for å selge varer. Etter at denne loven ble avskaffet i 1844, kunne handelsskip fra tredjeland frakte varer inn til England. Et transportfirma fra Tyskland kunne for eksempel frakte norsk tømmer og selge det i England.

Merkantilismen i Danmark-Norge


Merkantilistisk økonomisk politikk fikk innflytelse fra kong Christian IV tid og senere. Industri- og handelsprivilegier ble utdelt til selskaper. Helstatspolitikken medførte at flere varer var underlagt monopoler og importrestriksjoner. Merkantilistisk politikk ble avviklet på 1800-tallet, av særlig betydning var opphevelsen av sagskurden (monopol på sagbrukseksport) som ble opphevet på 1860-tallet.

Merkantilisme i dag


Selv om merkantilismen som handelspolitisk system ble nedbygd i løpet av 1800-tallet, lever flere ideologiske forestillinger videre som er merkantilistisk tankegods.

Se også


Litteratur


Eksterne lenker











Kategorier: Historie | Økonomisk historie | Økonomiske ideologier | Økonomisk teori




Dato: 19.07.2021 12:41:48 CEST

Kilde: Wikipedia (Forfattere [Historie])    Lizenz: CC-BY-SA-3.0

Endringer: Alle bilder og de fleste designelementer som er relatert til disse, ble fjernet. Noen ikoner ble erstattet av FontAwesome-Icons. Noen maler ble fjernet (som "artikkel trenger utvidelse) eller tilordnet (som" hatnotes "). CSS-klasser ble enten fjernet eller harmonisert.
Wikipedia-spesifikke koblinger som ikke fører til en artikkel eller kategori (som "Røde lenker", "koblinger til redigeringssiden", "koblinger til portaler") ble fjernet. Hver ekstern lenke har et ekstra FontAwesome-Icon. Ved siden av noen små endringer i design, ble media-container, kart, navigasjonsbokser, talte versjoner og Geo-mikroformater fjernet.

Vær oppmerksom på: Fordi det gitte innholdet automatisk blir hentet fra Wikipedia på det gitte tidspunktet, var og er det ikke mulig å kontrollere den manuelt. Derfor garanterer ikke linkfang.org nøyaktigheten og virkeligheten av det anskaffede innholdet. Hvis det er en informasjon som er feil for øyeblikket eller har en unøyaktig visning, må du gjerne kontakt oss: e-post.
Se også: Om oss & Personvern.