Norsk kulturråd


Norsk kulturråd
TypeForvaltningsorgan
VirkeområdeNorge
Etablert1965
Org.nummer971 527 412
DirektørKristin Danielsen
HovedkontorMølleparken 2, Oslo
UnderlagtKultur- og likestillingsdepartementet
TjenesterNorsk kulturfond
Nettsidehttps://www.kulturradet.no/english

Norsk kulturråd består av kulturfeltets kollegiale organ (rådet) og et statlig forvaltningsorgan, fagadministrasjonen. Rådet skal være representativt for kunstnernes, og de profesjonelle aktørene i kulturfeltets kollegium, men dets ti medlemmer har siden 2009 blitt oppnevnt av Regjeringen. Før dette gjaldt et maktfordelingsprinsipp mellom Stortinget og Regjeringen (Staten) og Kommunenes Sentralforbund. Fagadministrasjonen ledes av en direktør som tilsettes av departementet. Stillingsinstruks for direktøren fastsettes av departementet, men Kulturrådet som sådan anses ikke som en del av Kulturdepartementet, eller Staten, direkte.

Kulturrådet har flere ulike forvaltningsoppgaver knyttet til virksomheten. Fagadministrasjonen er sekretariat for de tre styrende organene:

Innhold

Virksomheter


Norsk kulturfond

Det kollegiale organet, rådet, forvalter Norsk kulturfond og er rådgiver for staten i kulturspørsmål. Rådet skal fordele midler til kulturformål i henhold medlemmenes faglige og kunstneriske skjønn i samsvar med fondets formål. Formålet er formulert i Norsk lov om Norsk Kulturråd, vedtatt av Stortinget, sanksjonert av Kongen 29. juni 2007:

§ 1.Formål «Norsk kulturråd har som formål å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk og å bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig.»

Innkjøpsordningen for litteratur til norske bibliotek

Rådets statlige forvaltningsorgan, administrasjonen, forvalter innkjøpsordningene for litteratur til norske bibliotek. Forlagene melder bøkene på til ordningene til de frister som til enhver tid fremgår på nettsidene for ordningene, innenfor det året de blir utgitt. For oversatt litteratur søkes det på prosjektnivå, når forlagene har kjøpt rettigheter og inngått kontrakt med oversetter, men i forkant av utgivelse. Saksbehandler går gjennom alle påmeldingene og foretar en kontroll av om de oppfyller formelle krav i henhold til retningslinjene for ordningene. Leseeksemplarer sendes direkte til det vurderingsutvalget som skal behandle boken samt ett eksemplar til Kulturrådets administrasjon.

De ni vurderingsutvalgene til Norsk Kulturfond har myndighet til å vedta avslag og innkjøp av bøker til bibliotekene.[4]

Fagutvalg for Norsk Kulturfond (per 2020–2021)

115 kunstnere og kulturarbeidere har som oppgave å vurdere søknadene som kommer inn til Norsk kulturfond. Alle kan foreslå navn til oppnevningen av fagutvalgsmedlemmer. Fagutvalgene vurderer alle søknader til Kulturfondet og fatter vedtak i de fleste tilfellene. De deltar også i det strategiske arbeidet knyttet til Norsk kulturfond, og bidrar med statusrapporter for sitt fagfelt og innspill til potensielle satsinger. Utvalgene oppnevnes for to år av gangen. Medlemmene skiftes ut jevnlig. Rådet har delegert vedtaksmyndighet til utvalgene for de fleste ordningene i Kulturfondet. Store saker, ordninger som ikke er delegert fagutvalg og saker av prinsipiell karakter, blir endelig behandlet i Rådet for Norsk Kulturfond.

Medlemmene i fagutvalgene er ikke ansatt. Utvalgsmedlemmer mottar honorar for deltagelse på utvalgsmøter.

I tillegg finnes Forsknings- og utviklingsutvalget, ledet av kunsthistoriker Jorunn Veiteberg, som har i oppdrag å bistå med å styrke Norsk kulturråds kunnskapsgrunnlag. I dette ligger å være rådgiver i forskningsfaglige spørsmål, foreslå fordeling av midlene i Forsknings- og utviklingsutvalgets avsetning i Norsk kulturfond, sikre rammene rundt Kulturrådets forsknings- og evalueringsprosjekter, samt være redaktør for Kulturrådets bokserie. Utvalget behandler eksterne søknader om forskningsmidler tilknyttet særskilte forskningsprogrammer.

I tillegg finnes en rekke musikkutvalg.

Rådet kan på egen hånd ta initiativ til kulturpolitiske konferanser, forsøks- og utredningsvirksomhet.

Kulturell og kreativ næring

Målgruppen for arbeidet med kulturell og kreativ næring er kunstnere og mindre virksomheter som bedriver distribusjon, formidling, markedsføring eller salg av kunstneriske og kulturelle uttrykk, samt regionale kompetansemiljøer som støtter opp om dem. Kulturell og kreativ næring omfatter i Kulturrådets satsing bransjene visuell kunst, musikk, scenekunst, litteratur, kulturarv, film, arkitektur, design, mote og dataspill. Arbeidet med kulturell og kreativ næring er en felles nasjonal satsing mellom Innovasjon Norge, Norwegian Arts Abroad og Kulturrådet, herunder Kulturrådets kompetanseprogram for kunstnere og mindre virksomheter innen kulturell og kreativ næring, Ovasjon.[14]

Kulturrådet har to tilskuddsordninger som retter seg direkte mot kulturell og kreativ næring, én mot virksomheter og én mot institusjonsfeltet. Midlene skal bidra til langsiktig styrking av økonomien for den kulturelle og kreative næringen i Norge.[15]

Statens kunstnerstipend

Statens kunstnerstipend mottok i 2019 8 521 søknader og tildelte 882 stipend for 2019.[16] Andelen tildelinger var 10,3 prosent. Statens kunstnerstipend er en av postene på statsbudsjettet. I forslaget for 2020 var det avsatt totalt 594 millioner til kunstnerformål.

Sammenlignet med 2009 var antallet søkere 4 573 og antall tildelinger 669 – tildelingsandelen var 14,6 prosent[17].

Fond for lyd og bilde

Fond for lyd og bilde skal fremme produksjon og formidling av innspilling av lyd-og filmopptak. Midlene i Fond for lyd og bilde blir fordelt til beste for rettighetshavere innenfor musikk, scene og film. Styret har syv medlemmer med personlige varamedlemmer. Leder og varamedlem for leder blir utnevnt av Kulturdepartementet på fritt grunnlag. To styremedlemmer med varamedlemmer er utnevnt etter innstilling frå produsentorganisasjonene, mens fire blir utnvent etter innstilling fra opphavsretts- og utøverorganisasjoner.


Kulturrådet deler årlig ut Norsk kulturråds ærespris. Norsk kulturråd har siden 2007 hatt ansvaret med å bestemme hvilke uke- og månedsaviser som skal få pressestøtte.[18]

I 2009 forvaltet rådet 905 millioner. 860 millioner av disse ble fordelt til kunst- og kulturformål – til litteratur, musikk og billedkunst, til stipender, utstillinger og offentlige innkjøp.[19] Tidligere ble Kulturrådets medlemmer oppnevnt av regjering og storting. Nå oppnevnes samtlige medlemmer av regjeringen. Rådsmedlemmene sitter for fire år av gangen, og halvparten er til valg annethvert år. 80-90 medlemmer av underutvalg for forskjellige kunstarter vurderer støtte til prosjekter, søknader og rapporter. Disse skriver innstillinger som vurderes av Kulturrådets ti medlemmer.[20] Anne Aasheim er direktør fra 2011[21] etter at Guri Skjeldal hadde vært fungerende direktør etter at Ole Jacob Bulls åremålsperiode gikk ut 31. juli 2010.

Kulturrådets administrasjon har både sekretariats- og direktoratsoppgaver. Administrasjonen er sekretariat for det kollegiale organet Kulturrådet, og administrerer søknadene til Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend. I tillegg har administrasjonen oppgaver tilknyttet museumsutvikling, forskning og utvikling samt internasjonale oppgaver. Kulturrådet er partner for noen av kulturutvekslingsprogrammene som finansieres gjennom EØS-midlene og kontaktpunkt for EUs kulturprogram Kreativt Europa. Administrasjonen forvalter også kulturnæringsstøtte, sammen med Innovasjon Norge og støtteordningen for Norsk-islandsk kultursamarbeid. Sekretariatet for Den kulturelle skolesekken ligger også til Kulturrådets administrasjon.

Historie


Kulturrådet ble opprettet i 1965 etter stortingsvedtak i 1964. Frem til 2009 ble fire av rådets dengang 13 medlemmer utnevnt av Stortinget, to av Kommunenes Sentralforbund og syv av kulturministeren. I dag utnevnes de ti rådsmedlemmene av Kongen i statsråd.

I den første fireårsperioden etter at kulturfondet ble opprettet, utgjorde fondet 20 % av alt staten bevilget til kunst- og kulturvernformål. I 1972 var andelen sunket til 13 %, i 1975 til 10 % og i 1983 til 7 % . I 2000 var den 6,9 %, i 2011 var den 6,5 %. Den store veksten i statens engasjement på kulturområdet har primært skjedd andre steder enn i Kulturfondet. Fylkeskommunenes og kommunenes økte kultursatsing har også påvirket Kulturrådets plassering og betydning i det kulturpolitiske landskapet. Kulturfondet står likevel i en særstilling som den viktigste statlige finansieringskilden for kunst og kultur utenfor de faste institusjonene.[22]

Over tid er forvaltningen av et betydelig antall enkelttilskudd overført til Kulturrådet sammen med enkelte tilskuddsordninger som tidligere lå i Riksteatret og Rikskonsertene. Fra 2000 ble ansvaret for administrasjonen for Fond for lyd og bilde og Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere overført til Kulturrådets administrasjon.

I 2008 ble ansvaret for å bestemme hvor stor andel av rådets midler som skulle fordeles til henholdsvis scenekunst, litteratur, billedkunst, musikk, museumsformål eller allmenne kulturformål flyttet fra Kulturrådet til Kulturdepartementet.

Den daværende debattredaktøren i Aftenposten, Knut Olav Åmås, kritiserte sommeren 2010 det han oppfattet som Kulturrådets manglende selvstendighet overfor departementet: «Norsk kulturråd har i 2010 en ytterst forvirrende og forvirret rolle. Det tidligere vitale og selvstendige rådet er borte (...) Direktøren er en administrator uten stor innflytelse, fordi Kulturrådets virksomhet i stigende grad er bundet på hender og føtter. (...) Siden Åse Kleveland (Ap) var kulturminister i første halvdel av 90-tallet er Norsk kulturråd systematisk vingestekket og blitt en utfører av oppgaver som ikke anses som store nok til å fortjene plassering i Kulturdepartementet. Senere statsråder og ledere i embetsverket i departementet har vært enten uinteressert, uopplyst eller rett og slett aktivt villet begrense rådets selvstendighet.»[19]

I 2010 ble bibliotekdelen av ABM-utvikling overført til Nasjonalbiblioteket, og fra 2011 ble oppgaver og stillinger fra tidligere ABM-utvikling samorganisert med Kulturrådets administrasjon, noe som betød at administrasjonens selvstendige faglige stilling ble styrket. Blant forvaltningsoppgavene som ligger i fagadministrasjonen etter overføringen, er oppgaver knyttet til tilskuddsforvaltningen for det nasjonale museumsnettverket, bl.a. av mottak og vurdering av budsjettsøknader, vurdering av måloppnåelse for det enkelte museet og samlet for nettverket, og utarbeiding av utkast til faglige føringer, målstruktur og indikatorer i departementets årlige tilskuddsbrev til museene. Oppgavene omfatter videre drift og utvikling av web-portal for budsjettsøknader og rapporter til departementet, drift av database og arbeid med museums- og arkivstatistikken. Andre forvaltningsoppgaver gjelder faglig vurdering av søknader om tilskudd til museumsbygg fra kap. 320 post 73: Nasjonale kulturbygg. Kulturrådet har ansvar for å følge opp UNESCO-konvensjonen om immateriell kulturarv i nært samarbeid med departementet og bidra til rapportering i henhold til konvensjonens krav. Fagadministrasjonen har dessuten ansvar for rådgiving til departementet, oppfølging av tilskudd, rapporter og statistikk, informasjonsarbeid, og bidrag til faglig utvikling og samarbeid[23].

I 2013 ble den nye kulturrådsloven vedtatt. Dette er en først og fremst en rammelov som overlater til Kulturdepartementet å utfylle med forskrifter om kulturrådets virksomhet, men lovfester Kulturrådets uavhengige rolle som vedtaksmyndighet.[24][25]

Kulturrådets hovedadministrasjon flyttet fra Militærhospitalet til Mølleparken 2 ved Akerselva i 2013.

Administrasjon


Direktører av rådet

Rådsmedlemmer

Varamedlemmer

Litteratur


Referanser


  1. ^ «Lars Petter Hagen ny rådsleder» . www.kulturradet.no. Besøkt 18. august 2021. 
  2. ^ LinkedIn
  3. ^ «Nytt styre for Fond for lyd og bilde 2021-2023» . www.kulturradet.no. Besøkt 18. august 2021. 
  4. ^ «Innkjøpsordningene - kulturradet.no» . www.kulturradet.no. Besøkt 18. august 2021. 
  5. ^ «Vurderingsutvalet for omsett litteratur» . www.kulturradet.no. Besøkt 18. august 2021. 
  6. ^ «Vurderingsutvalet for sakprosa» . www.kulturradet.no. Besøkt 18. august 2021. 
  7. ^ «Økonomi og budsjettfordeling i Kulturfondet» . www.kulturradet.no. Besøkt 18. august 2021. 
  8. ^ «Økonomi og budsjettfordeling i Kulturfondet» . www.kulturradet.no. Besøkt 18. august 2021. 
  9. ^ «Økonomi og budsjettfordeling i Kulturfondet» . www.kulturradet.no. Besøkt 18. august 2021. 
  10. ^ «Økonomi og budsjettfordeling i Kulturfondet» . www.kulturradet.no. Besøkt 18. august 2021. 
  11. ^ «Musikkutvalget for komposisjon, produksjon og andre musikktiltak» . www.kulturradet.no. Besøkt 18. august 2021. 
  12. ^ «Musikkutvalget for turné- og virksomhetstilskudd» . www.kulturradet.no. Besøkt 18. august 2021. 
  13. ^ «Musikkutvalget for arrangør- og festivalstøtte» . www.kulturradet.no. Besøkt 18. august 2021. 
  14. ^ «Ovasjon - kulturradet.no» . www.kulturradet.no. Besøkt 18. august 2021. 
  15. ^ «Søk tilskudd til kulturell og kreativ næring» . www.kulturradet.no. Besøkt 18. august 2021. 
  16. ^ Kongsnes, Arne. «Kunstnerstipend for de få» . Kulturplot. Besøkt 18. august 2021. 
  17. ^ Kongsnes, Arne. «Kunstnerstipend for de få» . Kulturplot. Besøkt 18. august 2021. 
  18. ^ Olav Østrem (23. april 2009). «Er gjerne «overredaktør»» . Klassekampen. Besøkt 26. april 2009. 
  19. ^ a b «Et råd som forvirrer» . Aftenposten. 2. august 2010. Besøkt 15. oktober 2010. 
  20. ^ Ottar Grepstad (20. juli 2010). «Det nye kulturrådet». Dagens Næringsliv. 
  21. ^ «Anne Aasheim ny direktør i Kulturrådet» . Kulturdepartementet. 15. oktober 2010. Besøkt 15. oktober 2010. 
  22. ^ «Historikk» . www.kulturradet.no. Besøkt 18. august 2021. 
  23. ^ «Historikk» . www.kulturradet.no. Besøkt 18. august 2021. 
  24. ^ Lovdata: Lov om Norsk kulturråd (kulturrådsloven) kunngjort 2013-06-07
  25. ^ regjeringen.no forslag til Forarbeider til Lov om Norsk kulturråd (kulturrådsloven)
  26. ^ Kulturdepartementet (17. desember 2021). «Nye medlemmer og varamedlemmer til Norsk kulturråd» . Regjeringen.no (norsk). Besøkt 3. januar 2022. 
  27. ^ «Nasjonalbiblioteket» . www.nb.no. Besøkt 18. august 2021. 

Eksterne lenker











Kategorier: Norsk kulturråd | Norske direktorat | Kulturpolitikk | Etableringer i 1965




Dato: 22.06.2022 06:28:54 CEST

Kilde: Wikipedia (Forfattere [Historie])    Lizenz: CC-BY-SA-3.0

Endringer: Alle bilder og de fleste designelementer som er relatert til disse, ble fjernet. Noen ikoner ble erstattet av FontAwesome-Icons. Noen maler ble fjernet (som "artikkel trenger utvidelse) eller tilordnet (som" hatnotes "). CSS-klasser ble enten fjernet eller harmonisert.
Wikipedia-spesifikke koblinger som ikke fører til en artikkel eller kategori (som "Røde lenker", "koblinger til redigeringssiden", "koblinger til portaler") ble fjernet. Hver ekstern lenke har et ekstra FontAwesome-Icon. Ved siden av noen små endringer i design, ble media-container, kart, navigasjonsbokser, talte versjoner og Geo-mikroformater fjernet.

Vær oppmerksom på: Fordi det gitte innholdet automatisk blir hentet fra Wikipedia på det gitte tidspunktet, var og er det ikke mulig å kontrollere den manuelt. Derfor garanterer ikke linkfang.org nøyaktigheten og virkeligheten av det anskaffede innholdet. Hvis det er en informasjon som er feil for øyeblikket eller har en unøyaktig visning, må du gjerne kontakt oss: e-post.
Se også: Om oss & Personvern.