Riksantikvaren


Riksantikvaren
RA
TypeDirektorat
VirkeområdeNorge
Etablert1912[1]
Org.nummer974 760 819
RiksantikvarHanna Geiran
HovedkontorDronningens gt. 13
UnderlagtKlima- og miljødepartementet
Nettsideriksantikvaren.no

Riksantikvaren (Direktoratet for kulturminneforvaltning) er et norsk statlig direktorat med ansvar for forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer. Direktoratet er underlagt Klima- og miljødepartementet.

Innhold

Historie


Arbeidet med å ta vare på Norges nasjonale kulturminnesmerker ble fulgt opp av egen lovgivning på begynnelsen av 1900-tallet: Lov om fortidslevninger (1905) og bygningsfredningsloven (1920). I 1912 ble Riksantikvaren opprettet som en statlig stilling gjennom bevilgning over statsbudsjettet.[1]

Miljøverndepartementet ble opprettet i 1972 og fikk også ansvar for kulturminnevernet. I 1978 trådte lov om kulturminner (kulturminneloven) i kraft. Denne erstattet de tidligere lovene. Riksantikvaren ble et eget direktorat i 1988.

I 1994 ble forskningsdelen av Riksantikvarens arbeid skilt ut som et eget forskningsinstitutt, Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU.

Liste over riksantikvarer

Organisering


Direktoratet har ca. 160 ansatte med kontor i Dronningens gate 13 i Oslo og distriktskontorer i Bergen, Tønsberg og Trondheim. Riksantikvaren er organisert i fem avdelinger:

Riksantikvaren har et spesialbibliotek for kulturminnevern som er åpent for allmennheten.

Riksantikvarens arkiv består av korrespondanse, tegninger, fotografier og avisutklipp fra kulturminneforvaltningens langvarige virke. Arkivet baserer seg på Fortidsminneforeningens samling av dokumentasjon fra kulturminnevernets pionertid.

Forvaltningen av kulturminner


Utdypende artikkel: Kulturminneforvaltningen i Norge

Statsforvaltningen

Klima- og miljødepartementet har ansvaret for strategi- og politikkutvikling innenfor hele kulturminnefeltet. Departementets kulturminneavdeling har ansvar for å følge opp internasjonale konvensjoner for kulturminneområdet som Norge enten har ratifisert eller godkjent. Departementet har etatsstyringsansvar for Riksantikvaren og skal ivareta departementets kontakt mot den regionale kulturminneforvaltningen, samt oppfølging og utvikling av Norsk kulturminnefond. Riksantikvaren har det overordnete, faglige ansvaret for kulturminneforvaltningen og fungerer som rådgiver og saksforbereder for Klima- og miljødepartementet. Riksantikvaren har først og fremst et ansvar for kulturminner, kulturmiljøer og landskap av nasjonal betydning. Direktoratet har også en rådgiverrolle når det gjelder kulturminner som formelt sett ikke er fredet.

Regionalforvaltningen

På regionalt nivå er kulturminneforvaltningen lagt til fylkeskommunen og til Sametinget for samiske kulturminner. Kulturminnearbeidet er ulikt organisert i fylkeskommunene, men flere har dette i en egen seksjon under ledelse av en fylkeskonservator.

Forvaltningsmuseene, Sysselmannen på Svalbard og Norsk institutt for kulturminneforskning

De arkeologiske forvaltningsmuseene (universitetsmuseene og sjøfartsmuseene) og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har oppgaver knyttet til henholdsvis arkeologisk utgravingsarbeid, marinarkeologi og middelalderarkeologisk utgravingsarbeid. På Svalbard forvaltes kulturminnene av Sysselmannen.

Lokalforvaltningen

Kommunene har ansvaret for å verne lokalt og regionalt viktige kulturminner etter plan- og bygningsloven, for eksempel ved regulering til bevaring/vedta hensynssoner. Kommunene har per i dag ingen formell rolle etter kulturminneloven, bortsett fra Byantikvaren i Oslo, som forvalter myndighet for Oslo by som fylkeskommune. Flere kommuner har imidlertid opprettet stilling som byantikvar eller kulturminnekonsulent.

Oppgaver


Riksantikvaren bruker ulike virkemidler i forvaltningen av kulturminnene, som for eksempel fredning, bevaringsprogram, miljøovervåking og veiledning.

Fredning

Fredning er det sterkeste virkemiddel innenfor nasjonalt kulturminnevern. Fredning betyr at et kulturminne, som for eksempel en bygning, et anlegg eller område, blir varig vernet for ettertiden.

Det skilles mellom to typer fredning: automatisk fredning gjennom lov (gjelder alle kulturminner fra før år 1537) og vedtaksfredning (for nyere tids kulturminner).

Dersom et verneverdig objekt med nasjonal kulturminneverdi er truet ved riveplaner/fjerning, kan vernemyndigheten fatte vedtak om midlertidig fredning. Slike vedtak om midlertidig fredning kan fattes med øyeblikkelig virkning.

Bevaringsprogrammer

Riksantikvaren har ti bevaringsprogrammer som skal sikre og istandsette fredete og verneverdige kulturminner [2]:

Miljøovervåking

Riksantikvaren bruker miljøovervåking som verktøy for å følge utviklingen til noen prioriterte kategorier kulturminner og kulturmiljøer. Miljøovervåking danner et viktig grunnlag for å avgjøre hvilke tiltak som skal settes i verk, og av hvem, når utviklingen er alarmerende. Også positive utviklingstrender fanges opp. Resultatene fra overvåkingen brukes til å vurdere om de nasjonale målene [3] for kulturminner og kulturmiljøer nås.

Andre oppgaver

Riksantikvaren samarbeider med andre samfunnssektorer, blant annet landbruks- og samferdselsmyndighetene, i å ta vare på deres kulturminner. By- og stedsutvikling, landsverneplaner og forskning er også områder der direktoratet samarbeider med andre. Direktoratet har en sentral rolle for Utenriksdepartementet i bilateralt og multilateralt kulturminnesamarbeid.

Direktoratet forvalter den nasjonale databasen over kulturminner, Askeladden. En publikumsversjon av denne basen heter Kulturminnesøk.

Riksantikvaren fordeler hvert år tilskuddsmidler til ulike typer kulturminner.

Riksantikvarens kulturminnepris


Utdypende artikkel: Riksantikvarens kulturminnepris

Riksantikvaren opprettet i forbindelse med direktoratets hundreårsjubileum en egen kulturminnepris. Den årlige prisutdelingen skal sette fokus på arbeid som gjøres lokalt i Norge for godt kulturminnevern, og utdeles til personer, organisasjoner eller miljøer som har gjort en særlig innsats for å ivareta kulturminner, kulturmiljø eller særskilte landskap.[4]

Se også


Referanser


Litteratur


Eksterne lenker











Kategorier: Riksantikvaren | Norske direktorat | Etableringer i 1911




Dato: 06.04.2022 06:54:41 CEST

Kilde: Wikipedia (Forfattere [Historie])    Lizenz: CC-BY-SA-3.0

Endringer: Alle bilder og de fleste designelementer som er relatert til disse, ble fjernet. Noen ikoner ble erstattet av FontAwesome-Icons. Noen maler ble fjernet (som "artikkel trenger utvidelse) eller tilordnet (som" hatnotes "). CSS-klasser ble enten fjernet eller harmonisert.
Wikipedia-spesifikke koblinger som ikke fører til en artikkel eller kategori (som "Røde lenker", "koblinger til redigeringssiden", "koblinger til portaler") ble fjernet. Hver ekstern lenke har et ekstra FontAwesome-Icon. Ved siden av noen små endringer i design, ble media-container, kart, navigasjonsbokser, talte versjoner og Geo-mikroformater fjernet.

Vær oppmerksom på: Fordi det gitte innholdet automatisk blir hentet fra Wikipedia på det gitte tidspunktet, var og er det ikke mulig å kontrollere den manuelt. Derfor garanterer ikke linkfang.org nøyaktigheten og virkeligheten av det anskaffede innholdet. Hvis det er en informasjon som er feil for øyeblikket eller har en unøyaktig visning, må du gjerne kontakt oss: e-post.
Se også: Om oss & Personvern.