Solenergi


Solenergi er betegnelsen på den energien som solen produserer og avgir gjennom stråling. På jorden er det i ulik grad mulig å utnytte denne energien til produksjon av energi.

Solenergi kan i hovedsak utnyttes på to forskjellige måter [1]:

Produksjon av varme (også kalt solvarme):

Produksjon av elektrisk energi (også kalt solkraft eller solstrøm):


Innhold

Produksjon av solvarme

Prinsippet bak passiv solvarme går ut på å slippe solvarmen inn i huset eller bygget. Passiv solvarme er den formen for solenergi som per i dag er mest utnyttet i Norge, og bidrar med 3-4 TWh i den norske bygningsmassen [2].

Aktiv utnyttelse av solvarme krever et anlegg bestående av solfanger (kollektor), varmelager og distribusjonssystem. Solens energi brukes til å varme opp et flytende medium slik at denne igjen kan brukes til oppvarming av vann og oppvarming av bygninger og tappevann.

Solenergi kan også brukes til kjøling ved bruk av absorpsjonskjøleteknologi.

Innen aktiv termisk solenergi finnes det igjen en mengde forskjellige teknologier for å utnytte solens energi. Blant disse er

Drenerbare løsninger bruker rent vann til å fange opp og transportere solenergien. Rent vann er effektivt i forhold til å oppta og lagre varme, mer enn 5 ganger så effektivt som sand og nesten 10 ganger så effektivt som stål. Solfangere kan også fylles med glykolblandinger. Moderne solfangere kan utnytte opp i mot 90 % av solens energi.

En annen måte å bruke solvarme er ved å bruke speil som reflekterer lyset mot en absorberende overflate. Denne metoden brukes til enkle kokeovner i solrike strøk (solkoker), og kan spare brensel som trevirke eller tørket gjødsel. I større målestokk finnes forsøksanlegg med flere hundre speil som styres til å reflektere mot en kule. Temperaturen i en slik kan bli flere tusen grader når himmelen er skyfri.

Produksjon av solstrøm

Strømproduserende solenergi, der solens energi brukes til å skape spenningsforskjell mellom plater av silisium. Spenningsforskjellen tas ut som likerettet strøm. Når strømmen skal brukes i husholdninger omformes den til vekselstrøm i en vekselretter.

Det er utviklet flere forskjellige teknologier med blant annet tynnfilm. Solceller av multikrystalinsk silisium utnytter 10-15 % av solens energi ved optimal innstråling. Solceller basert på monokrystalinsk silisium har en noe høyere effektivitet. De siste årene har virkningsgraden nesten økt hvert år, ettersom teknologien har blitt bedre. Spesielt gjøres det store kvantesprang innen nanoteknologi, som med sikkerhet vil kunne bidra til å øke effektiviteten.[3]

De fleste solpaneler (60 cellers paneler) kommer i standardmål på 1,65x0,992m, uavhengig av leverandør, men det finnes også paneler i andre størrelser og med utforming som ikke er rektangulær.

Solinnstråling

Øverste laget av atmosfæren mottar omtrent 1366 W / m², denne mengden er målt av satellitter og er også kjent som solkonstanten.[4][5] Denne mengden varierer med ca 0,1 % over 11 års perioder.[4][5]

Mengden solenergi som treffer jordens overflate i løpet av 40 minutter er større enn all energien verdens befolkning trenger i løpet av et år. Av den totale energien går omtrent 19 % bort i absorbasjon i atmosfæren, og skyer reflekterer gjennomsnittlig 35 %. Vanligvis regner man 1020 W per kvadratmeter ved havoverflaten, målt på en overflate som står normalt på (i en rett vinkel på) solen.

Referanser


  1. ^ fornybar.no Solen som energikilde
  2. ^ «Arkivert kopi» . Arkivert fra originalen 17. desember 2013. Besøkt 6. november 2013.  Norsk solenergiforening
  3. ^ «Hva er solenergi | UngEnergi» . ungenergi.no. Besøkt 1. september 2016. 
  4. ^ a b Solkonstanten Arkivert 18. november 2011 hos Wayback Machine. DMI Vejr, Klima og hav
  5. ^ a b Solkonstanten Arkivert 9. mars 2016 hos Wayback Machine. Nytt om Romfart, 18. årgang, nummer 65, januar-mars 1988, sidene 22-23 av Norsk Astronomisk Forening/Romfart.no

Eksterne lenker











Kategorier: Solenergi




Dato: 19.07.2021 03:29:15 CEST

Kilde: Wikipedia (Forfattere [Historie])    Lizenz: CC-BY-SA-3.0

Endringer: Alle bilder og de fleste designelementer som er relatert til disse, ble fjernet. Noen ikoner ble erstattet av FontAwesome-Icons. Noen maler ble fjernet (som "artikkel trenger utvidelse) eller tilordnet (som" hatnotes "). CSS-klasser ble enten fjernet eller harmonisert.
Wikipedia-spesifikke koblinger som ikke fører til en artikkel eller kategori (som "Røde lenker", "koblinger til redigeringssiden", "koblinger til portaler") ble fjernet. Hver ekstern lenke har et ekstra FontAwesome-Icon. Ved siden av noen små endringer i design, ble media-container, kart, navigasjonsbokser, talte versjoner og Geo-mikroformater fjernet.

Vær oppmerksom på: Fordi det gitte innholdet automatisk blir hentet fra Wikipedia på det gitte tidspunktet, var og er det ikke mulig å kontrollere den manuelt. Derfor garanterer ikke linkfang.org nøyaktigheten og virkeligheten av det anskaffede innholdet. Hvis det er en informasjon som er feil for øyeblikket eller har en unøyaktig visning, må du gjerne kontakt oss: e-post.
Se også: Om oss & Personvern.